Når fredagen endelig var kommet kjente vi begge at det kriblet godt i skimusklene. Kristian meldte meg med få minutters mellomrom om jeg hadde husket ditt og datt, og jeg bekreftet hver gang. Pulken stod klar i gangen fra tidlig på morraen, klar for å ut på eventyr.

Når Kristian endelig ankommer i 16 tiden må vi gjøre plass til alt i bilen. Dette er en omfattende jobb da han har fylt bilen på samme måten som han pleier. Etter å ha tømt den helt begynner vi å fylle på igjen; pulkene på bunnen, skiene oppå, så sekkene. Jada, alt fikk en fin plass, og gutta kaster seg i bilen med stor iver.

30 min etterpå står vi klar på parkeringplassen og skal kle oss til tur. Det er her vi kommer tilbake til noen lærer aldri. Karlsen hadde ikke med skisko…. Det kan nevnes at det var noget dårlig steming et par minutter, men litt latter og hard mobbing så var det god stemning igjen. Det var bare å kaste seg i bilen og komme seg hjem å hente skoene. 

I det vi kommer inn i innkjørselen ser vi skoene står der, oppå søppelbøtta. Jada, de har stått blandt alt det andre vi pakket i bilen, men har av en eller annen grunn blitt oversett. Så da var det bare å kaste skoene i bagasjerommet og komme seg avgårde igjen.