vågsbygd Arkiver - Fjellfedre

På grensen til glamping

Sten-Andre Karlsen — Sun, 06 May 2018 17:47:35 +0000

Når vi begynte å snakke om denne livstilendringen snakket vi om enkel turmat, lange turer og høye topper. Det har vist seg at dette ikke alltid er så lett å kombinere med det å være småbarnsfar. Derfor må vi av å til gjøre noe litt annerledes, bare for å få den overnattingen vi trenger for å føles oss litt som skaufolk.

Denne gangen gikk turen tilbake til gapahuken «vår» sammen med gjestefjellfar Marius. Marius har erfaring fra HV og har overnattet i skauen mer en gjennomsnittet tidligere, men trolig aldri på denne måten. Middag og kos stod i fokus og sekken var fylt med dåhjortcaré, dåhjortsteik, poteter, søtpotetpure, kraft, aromasopp, bacon, sellerirot, brokkoli og sylta rødbeter. Alt lå til rette for å få et heidundranes måltid, og det kan jeg skrive under på at det ble!

Kristian hadde tatt med kull denne gangen for å få litt ekstra varme til grillingen, noe som ga oss et perfekt utgangspunkt til å bygge ei skikkeligbål når mørket senket seg.

Middagen ble helt nydelig og resten av kvelden og natte ble brukt på bålbrenning, fiskeskrøner, jobbprat, deling av babyerfaringer og rødvinssmaking.

Som alltid en fantastisk tur! Takk for turen Kristian og Marius! Dette må gjentas!

The post På grensen til glamping appeared first on Fjellfedre.

Ferske spor i kram snø

Sten-Andre Karlsen — Thu, 15 Feb 2018 22:14:32 +0000

Etter at mørket har senket seg er det ikke mye som beveger seg ute for tiden. Snøen laver ned og det er helt stille, med unntak av en og annen brøytebil som kjører i gatene. Det er da fjellfedrene trekker ut av sine hi for å traske til skogs, sette ferske spor i nysnøen og brenne bål.

Endelig klarte vi samkjøre oss såpass at vi rakk et lite bål sammen på kvelden igjen. Turen i kveld startet som så mange andre med noen ekstremt gira meldinger fra Kristian på facebook chaten. 40 minutter etterpå var vi begge på vei til møtepunktet vårt.

Vi bestemte oss for å ta turen litt på sparket innover og endte opp med å gå til en skikkelig sommerplass – Badeplassen ved Grimsvann. Her hadde vi utsikt over vannet og god plass til å fyre bål. Undertegnede stilte med en termos med ferdigblandet gin tonic og Kristian stilte med ved. Dette var en god oppskrift på suksess.

Endelig fikk vi også planlagt litt rundt neste overnatting. Denne vil skje på Hovden om 2 uker til og da får vi endelig testet pulkene, den nye dunjakken min, og den flotte nye lua Kristian idag har gått til innkjøp av! Selv var han svært fornøyd med innkjøpet, men han måtte innrømme at fruen hadde ledd høyt av han.

Praten satt løst mens bålet forsiktig døde ut. Et nytt bål er fyrt og vi gikk glade og fornøyde hjem til kone og barn igjen.

For en deilig hobby vi har fått oss!

The post Ferske spor i kram snø appeared first on Fjellfedre.

Etter en uke med styr, kom vi oss endelig ut

Sten-Andre Karlsen — Sun, 04 Feb 2018 09:47:45 +0000

Ja, det har vært en uke med mye styr på alle fronter; sykdom, dårlig søvn og andre ting å bruke tiden på. Lite visste jeg at det faktisk fantes noe så sært som turabstinenser, men nå sitter jeg her, med et savn til villmarka som kun kan beskrives med nettopp dette ordet. Skiene er klare, ny sekk er ankommet i posten, og pulken er under utvikling. Heldigvis fikk vi roet nervene litt med et lite bål med nære venner og familie i går formiddag.

Vi møttes klokka 1100 lørdag formiddag på parkeringsplassen ved Kjosbukta, rett ved inngangen mot Kjosdalen. Her hadde vi blitt fortalt at det var en veletablert gapahuk kun noen få km inn, og bestemte oss for å sjekke ut denne og fyre et lite bål. Når været er så flott som det er på sørlandet nå om dagen var det heller ikke vanskelig å lokke ut venner og familie. Selv om temperaturen var under minus 5, stilte vi mannsterke med 3 babyer, 2 barn, og 7 foreldre.

Som fortalt var det ikke langt inn vi skulle før vi kom over en fantastisk flott gapahuk med sitteplasser, tak og lyvegger. Her fyrte vi opp et deilig bål mens vi sjenka en god skvett kaffe. Alle barna fikk muligheten til å titte litt rundt på alt det merkelig man finner i skogen, og kjenner på hvor deilig varmen fra bålet er. Generelt god stemning!

Stemningen ble ikke dårligere når pølsene kom på grillen. Broder Karlsen (min eldre bror) fikk i utgangspunktet ansvar for å grille litt, men ble fratatt dette ansvaret etter noen godt svidde pølser allerede få minutter inn i prosessen. Rart hvordan en mann som lett smeller sammen helt vidunderlig tapas til 12 personer ikke klarer å grille pølser.

Dette var jo på ingen måte den store utfordringen eller treningen for oss, men absinenseren roet seg noen timer, og vi fikk sett litt i flammene alle sammen. En herlig tur, som kommer til å bli gjentatt så snart som mulig!

Takk for turen alle sammen!

The post Etter en uke med styr, kom vi oss endelig ut appeared first on Fjellfedre.

Vanskelig med skitur uten skisko

Sten-Andre Karlsen — Sun, 21 Jan 2018 18:16:59 +0000

Ingen søndag uten søndagstur sies det. Idag var intet unntak for denne regelen! Klokka 0900 stod jeg klar utenfor døra til Kristian, pakket og klar til skitur på Drivenes – trodde jeg. Det hverken jeg eller Kristian hadde regnet med med var at skiskoene mine stod igjen i gangen hjemme…

Vi hadde kommet frem og skulle ta på oss skiene når vi oppdaget tabben. Det må sies at det ikke var spesielt god stemning i bilen på vei hjem igjen. Greit, jeg tar selvkritikk for den, men heldigvis er ikke Kristian spesielt langsur. Få minutter etter hadde vi allerede bestemt at vi tar en treningstur i Vågsbygdskauen og brenner et lite bål før vi venner hjem til kone og barn.

Denne gangen ble det faktisk en skikkelig treningsøkt også! Vi bestemte oss for å trøkke skikkelig til opp til Øvre Barlinddalsheia. Dette er altså 100 høydemeter på veldig kort tid. Oppvarmingen ble godt tempo rundt Grimsvann, før vi stoppet for å ta av oss alt av jakker, og peisa på opp skråningen. Denne bakken var skikkelig trening kan jeg garantere.

Vel fremme på toppen var det bare å sette seg ned og nyte utsikten over hele Kristiansand med litt kaffe, mens bålet varmet både oss og en bibringeragu-sandwich som Kristian hadde tatt med til oss. Jeg vet jeg gjentar meg selv når jeg sier dette, men.. For et vakkert land vi bor i! Dette er det vi lever for, ønsker å gjøre mer av og ønsker å introdusere våre døtre for når de blir gamle nok til det!

Etter en liten lunsj på toppen var det bare å komme seg ned igjen. Vi hadde begge et par jenter hjemme som ventet spente på oss for å høre hvordan dagens tur hadde vært.

Blei ikke skitur, men en fantastisk skautur ble det likevel!

The post Vanskelig med skitur uten skisko appeared first on Fjellfedre.

Onsdagens søndagstur med koner og barn

Sten-Andre Karlsen — Wed, 17 Jan 2018 21:00:56 +0000

Idag var vi så heldige å få ta med oss både kone og barn ut på tur ved sjøen! Selv om turen ikke var så lang, var det utrolig deilig å fyre et lite bål når alle var samlet. Det blir liksom noe annet enn når bare meg og Kristian er på tur.

Avtalen ble gjort allerede i helga. Nå følte jentene at de også fortjente å være med på tur. Det har de selvsagt helt rett i, men det blir fort glemt med de treningsambisjonene vi har satt oss. Heldigvis klarte vi denne gangen å sette et tidspunkt som passet for alle! Dette skal gjentas!

Rett etter arbeidstid møttes vi på Storenes, vest for Kristiansand, og satte raskt igang med å fyre opp bålet. Mørket og leggetid gjorde at vi kun hadde en god time på oss før vi måtte pakke sammen, så her var det ingen tid å miste. Bålet ble stort og fint som alltid!

Kristian & co stillte med pølser og pølsebrød, mens Sten & co fikk ansvar for tilbehør. Det er desverre litt tidlig for småjentene å smake på pølse, men vi er hvertfall igang med turer! Jeg gleder meg til tiden som kommer!

Takk for turen jenter! Mer av dette!

The post Onsdagens søndagstur med koner og barn appeared first on Fjellfedre.

En ny natt i gapahuken

Sten-Andre Karlsen — Mon, 15 Jan 2018 13:08:49 +0000

Det snør, det er kaldt, det er god stemning i heimen, og fedrene rømmer på skogs igjen! Denne gangen en rask overnatting i gapahuken til sjøspeiderne i Vågbsygdskauen.

Etter sist besøk har vi snakket mye om hvor fantastisk grei denne gapahuken er, og har derfor bestemt oss for at dette blir den faste «trene på å sove ute i skogen når man egentlig ikke har tid» plassen. Så når klokka ble 1900 og barna var i seng utnyttet vi muligheten til å komme oss avgårde nok en gang.

En liten time gange i den mørke skogen og vi er på plass igjen. For treningens skyld tok vi denne gangen veien over alle toppene på veien og hadde noen små pauser for å nyte utsikten på hver topp mens vi reflekterte over hvor fantastisk natur vi har her i Norge.

Selv om vi sist snakket om å prøve å være litt mer minimalistiske med tanke på mat på tur, lot det seg ikke gjøre å overtale Kristian denne gangen heller. Det endte selvsagt opp med et måltid av dimensjoner. Han stilte med kraft fra osso bucco, fersk sopp og entrecote som ble tilberedt på bålet.

Denne gangen hadde vi ikke med mer ved enn at vi klarte å fyre opp, og måtte derfor bruke noen blaute stammer som lå ved gapahuken. Dette var i seg selv egentlig litt utfordrende, men med hjelp av den nye gränsfors øksen min klarte vi å kløyve mesteparten av veden opp slik at den tok fyr. Litt av en jobb, men vi endte opp med et fantastisk bål denne gangen også!

Natten gikk kjempe fint med god temperatur i gapahuken pga det fine bålet vi fyrte, så vi våknet ikke før klokka 10:00. Dette må jo være en slags rekord for oss i den siste tiden. Ingen av oss har sovet så lenge siden vi ble fedre hvertfall, så da var det nydelig å stå opp å tenne morrabålet og sette igang med egg/bacon frokosten.

Jeg må igjen si takk for en fantastisk tur og all heder til sjøspeiderne som står for denne gapahuken. Jeg håper virkelig denne står i lang tid fremover, slik at min datter også kan få oppleve overnatting her!

The post En ny natt i gapahuken appeared first on Fjellfedre.

En lavvo med sjel

Sten-Andre Karlsen — Wed, 10 Jan 2018 12:11:27 +0000

Tirsdag kveld, klokka 1925 tikket det inn ei melding fra Kristian. «Det blir tur!!!» var den klare meldingen fra den ivrige turkompisen min. Da var det bare å pakke sekken og si farvel til kone å barn, «Far må ut å brenne bål».

Ja det er faktisk så galt det har blitt. Minusgradene trekker inn i veggene på huset, det er bitende kald vind og man har kanskje litt underskudd på søvn, men en mulighet for bål lar man ikke gå fra seg. Det er noe med stemningen rundt flammene, den deilig varmen i ansiktet og lukten av bål i den kalde vinterluften som gir ro i sjela. Denne kvelden blei ei noen unntak.

Vi møttes på den faste plassen vår klokka 2030 og labbet innover Vågsbygdskauen med hver sin sekk full av ved. Begge to kjente at beina var ødelagte etter gårdagens trening, så vi bestemte oss tidlig for at dette ikke ble den lengste turen vi har gått. Kristian hadde blitt tipset om en lavvo ca 2 km inn som visst nok ble brukt jevnlig til bål, mat og moro. Vi er begge glad i både bål, mat og moro, så vi bestemte oss for å sjekke ut denne mystiske plassen, selv om vi kun hadde en viss anelse om hvor dette kunne være.

Det er ikke ofte jeg blir så fasinert av bygg i skogen som jeg ble når vi kom frem. En lavvo. Midt i vågsbygdskauen. Som jeg ikke visste om! Rett ved løypa, men akkuratt langt nok vekk til at man ikke ser den om man ikke vet at den er der. Skikkelig konstruksjon, rigga med gryter, pølsepinner, benker, knallfin bålplass og stearinlys. Jeg skulle likt å visst hvem som holder denne vedlike, for dette kunne jeg tenke meg å være med på!

Inne fyrte vi opp et lite bål, tente noen stearinlys og fikk riktig så romantisk stemning. Selv med -6 grader på gradestokken på utsiden tok det ikke lang tid før jakken kunne kastes inne i lavvoen. Allerede nå ser jeg for meg å ta med lille datteren min her for å grille pølser og ha første overnatting ute.

Vi ble sittende å planlegge turer for de neste 4 ukene og sette opp en plan som må godkjennes av sjefene hjemme, før bålet sakte sluknet ut og vi vendte nesen hjemover igjen i 23 tiden.

En stor takk til de som driver denne lavvoen, og takk for at vi fikk besøke den!

The post En lavvo med sjel appeared first on Fjellfedre.

En plass må man begynne!

Sten-Andre Karlsen — Sat, 16 Dec 2017 22:04:36 +0000

Det er ikke hver dag jeg setter meg ned for å skrive rapport fra en tur i skogen. Dette er vel faktisk første gangen. Det føles som starten på noen stort. En livsendring! Vi har bestemt oss for å endelig ta steget og bli «ekte villmarksmenn». Planen er klar. En tur om gangen, så ofte som mulig, med mer og mer utfordringer. Vi startet i helgen med en kort overnattingstur i en gapahuken i Vågsbygdskauen.

Ved Bukksteinsvannet ligger det en fantastisk gapahuk som vi hadde bestemt oss for å sjekke ut. Denne hadde vi hørt var i god stand og ville være et fint sted å overnatte. Sekken ble pakket med full oppakning; sovepose, liggeunderlag, jervenduk, brenner, dunjakke, hansker, mat osv. Det er lenge siden vi har prøvd oss ute «under åpen himmel» og la derfor ingenting mellom. Alt skulle med. Dette så vi i ettertid at kanskje var litt overkill, men da lærte vi det!

Turen inn tok i overkant av 1 time fra Auglandstjønn barnehage og vi rakk frem før det ble helt mørkt. Det vi hadde blitt fortalt var helt korrekt – gapahuken var perfekt! Det er mye som tyder på at denne er flittig brukt av noen som liker seg godt i skogen. Her var det oljelampe, øks, sag, grillrist, osv. Alt vi trengte å gjøre var å rigge soveposen og fyre et bål – noe vi trives over snittet godt med!

20 mintter etter ankomst var alt på plass og kveldens måltid kunne preppes. Nå er det ingen hemmelighet at vi er over snittet interessert i å lage mat og dette ble tatt med på tur denne gangen. På Mega var det 50% på indrefilet, da valget var enkelt. Amadinepoteter i alufolie rett i glørne, blomkålpure som var laget ferdig hjemme, og en soppsaus laget på aromasopp, kyllingkraft og fløte.

En plass må man begynne. Det ble samtalenemne utover kvelden. Ingenting er så deilig som å være ute i naturen, men hvorfor bruker vi så mye tid inne, gjerne foran en skjerm da? Kanskje på tide med en endring. Et enklere liv – i skogen, på fjellet, ved havet. Målet ble satt. Svalbard 2021.

Med vår kjennskap til naturen og og erfaring fra tidligere turer ville det vært galskap å dra på en slik tur, så derfor skal vi begynne i det små og trappe opp. Så mange turer som mulig med nye utfordringer hver gang, og målrettet trening. Og ikke minst delmålene:

Sommer 2018 – Ljosland – Øyuvbu
Vinter 2018 – Ljosland – Øyuvbu
Sommer 2019 – Over Hardangervidda
Vinter 2019 – Over Hardangervidda
Sommer 2020 – Over Finnmarksvidda
Vinter 2020 – Over Finnmarksvidda
Vinter 2021 – Svalbard

Natten gikk fint, selv om temperaturen krøyp ned mot -10 grader. Turen hjem tok vi over Askedalsheia og her sitter jeg da og dokumenterer hva vi gjør idag og gleder meg til hva vi finner på i fremtiden.

Vi håper på mange følgere i tiden som kommer og mange tilbakemeldinger og tips til turen vi må ta!

The post En plass må man begynne! appeared first on Fjellfedre.