Etter 1 times tid i bil så var vi på plass og kasta ivrige på oss skiene. Målet var å gå en god time på ski før vi måtte vende snuten hjem til familien igjen. I motsetning til Hovdenturen vår gikk vi denne gangen på vanlige langrennski. Disse hadde jeg aldri testet før og kan melde at jeg syntes det var betydelig lettere å håndtere enn fjellskiene jeg leide på Hovden. 

Ut fra parkeringsplassen var det kun en vei inn på løypen vi tok, ned. En himla bratt bakke for en som ikke kan bremse, men pågangsmot og stahet er noe vi har nok av i den lille gruppen vår. Vi satt begge utfor og sto begge på beina på bunnen av bakken. Dagens første triumf var et faktum og mestringsfølelsen ga litt ekstra giv til oss begge. Skal ikke så mye til før vi føler vi har utrettet noe verdifullt nei, men da er det jo også morsommere å være nybegynner!

Videre var det et kupert terreng med mye opp og ned, som fikk introdusert oss til et par muskler vi ikke visste vi hadde i beina. Disse har herved fått navnet «skimusklene», og for de av dere som lurer så befinner de seg i lysken og på utsiden av låret. Da disse ikke var så sterke som vi skulle ønske bestemte vi oss etter ca 4 km for å ta en kaffe pause. Kristian stilte med nytrakta carlos kaffe (nydelig kaffe, google it.) og noen velsmurte brødskiver, mens jeg stilte med kvikklunsj til dessert.