2 fedre på skitur sammen

2 fedre på skitur sammen

Vår første skitreningstur er herved gjennomført og dette ga mersmak. Turen gikk fra Høgås skisenter (ligger et steinkast fra Evje), og dette ble en nydelig dag med perfekt føre til å trene på noe det skal bli mye av i tiden som kommer.

Avtalen vår var at Kristian skulle hente meg klokka 0900, slik at vi var fremme før parkeringsplassen var full.  Klokka 0914 ringer telefonen til undertegnede. Forvirra som aldri før svarer jeg og skjønner at jeg har forsovet meg. Denne natten hadde blitt brukt på å underholde og prøve å roe ned en baby som ikke ville sove. Heldigvis kjente Kristian til fenomenet, og godtok at forsinkelsen var et faktum. Ny avtaletid ble 10:00, og da stod jeg klar på trappen med nysmurte ski, pakket sekk og en mage full av sommerfugler.

Det har vært mye snakk om disse x-antall kilometerene med skigåing vi har foran oss. Dette er noe vi også har sett kan bli en utfordring da ingen av oss er spesielt gode på ski, eller egentlig har noe erfaring med å gå lenge på ski. Vi har derfor bestemt oss for å gå så mye på ski som mulig, mens det enda er mulig på sørlandet. d

Etter 1 times tid i bil så var vi på plass og kasta ivrige på oss skiene. Målet var å gå en god time på ski før vi måtte vende snuten hjem til familien igjen. I motsetning til Hovdenturen vår gikk vi denne gangen på vanlige langrennski. Disse hadde jeg aldri testet før og kan melde at jeg syntes det var betydelig lettere å håndtere enn fjellskiene jeg leide på Hovden. 

Ut fra parkeringsplassen var det kun en vei inn på løypen vi tok, ned. En himla bratt bakke for en som ikke kan bremse, men pågangsmot og stahet er noe vi har nok av i den lille gruppen vår. Vi satt begge utfor og sto begge på beina på bunnen av bakken. Dagens første triumf var et faktum og mestringsfølelsen ga litt ekstra giv til oss begge. Skal ikke så mye til før vi føler vi har utrettet noe verdifullt nei, men da er det jo også morsommere å være nybegynner!

Videre var det et kupert terreng med mye opp og ned, som fikk introdusert oss til et par muskler vi ikke visste vi hadde i beina. Disse har herved fått navnet «skimusklene», og for de av dere som lurer så befinner de seg i lysken og på utsiden av låret. Da disse ikke var så sterke som vi skulle ønske bestemte vi oss etter ca 4 km for å ta en kaffe pause. Kristian stilte med nytrakta carlos kaffe (nydelig kaffe, google it.) og noen velsmurte brødskiver, mens jeg stilte med kvikklunsj til dessert. 

Etter 15 minutter hvile med litt påfyll var vi klare igjen og peisa på videre med ny energi og enda mer pågangsmot. For en fantastisk følelse når man får til noe man vet man egentlig ikke kan! Kristian ser ut som han sjeldent har gjort noe annet enn å stå på ski og undertegnede har lært å bremse og til en viss grad svinge. Høres ikke ut som mye, men må si jeg selv er ganske så fornøyd. 

Fra hvilen fortsatte vi et stykke til før vi fant ut at klokka var såpass mye at vi burde nok vurdere å snu. Her fant vi en avstikker som gikk inn på løypen tilbake igjen. Her var det noen fantastiske lange slake nedoverbakker og noen korte himla bratte oppoverbakker. Kristian kom litt i racing modus og peisa på både nedover og oppover, men kjente etterhvert at skimusklene fortsatt var litt slitne etter forrige økt (som han hadde kun noen dager tidligere). 4-5 km seinere og et par knall og fall så var vi fremme ved bilen igjen.

Blide og fornøyde kjøre vi hjem med en herlig følelse i kroppen. Det ble avtalt at vi minimum må klare en skitur i uken dersom vi skal klare å bli relativt stødige i løypa. Dette ga mersmak! Mer snø, mer ski, mer moro!

I morgen starter vi med styrkertrening! Stay tuned!

2 thoughts on “2 fedre på skitur sammen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Oppdag mer fra Fjellfedre

Abonner nå for å fortsette å lese og få tilgang til hele arkivet.

Continue reading