Kristian Heltzen, Author at Fjellfedre

Fra Berg til Stavskar, på alt for lang tid!

Kristian Heltzen — Wed, 02 Jan 2019 22:13:45 +0000

I den hele 1 år lange tradisjonens tro, fikk vi jaggu til en romjuls-tur i 2018 også. Vi hadde begge muligheten til å dra på en kort fjelltur fra lørdag 29/12 til søndag 30/12. Målet var en rolig og grei sesongstart med ski og pulk. Det ble alt annet en rolig og greit…

Planen var å gå fra Berg i Valle og opp mot Stavskarhytta. Dette er en tur vi har gått før som første etappe i en lengre tur. Vi husket etappen som tøff, men føret og mangel på snø skulle denne gangen vise seg å bli en real utfordring.

På parkeringsplassen gjorde vi oss klare for alt naturen kunne kaste på oss ved å forberede teltet, pakke ferdig pulken og sjekke feller og utstyr. Teltet slo vi delvis opp og tapet alle skjøtene i teltstengene (unntatt det midterste) før vi rullet det sammen og stroppet det fast til pulken. Nå kan vi slå opp teltet i en fei om det skulle bli behov for det. Da var det bare å spenne på seg skiene og begynne eventyret.

Vi merket begge at dette var første gangen på ski for sesongen. Heldigvis hadde vi lette pulker og godt driv i starten som stort sett var oppover i skuterspor. Da vi kom til toppen av bakken fikk vi se ruten vi skulle gå. det var lite snø, mye trær og lite spor, men som alltid god stemning.

Det var vindstille, delvis tåke, grått og litt nedbør, gradestokken var så vidt nede på den blå siden. Vi fulgte scootersporene et lite stykke før vi begynte og klatre oss oppover mot tregrensen. Det var en tøff kamp mot skareføre, dvergbjørk og høydemeterne.

Tung og hard jobbing ble det i flere timer før det begynte å tynne seg ut med trær. Vi var vel begge enige om at vi burde gått med sekk, særlig med tanke på nedturen i morgen. Men tanken bak pulkvalget var å trene på å gå med pulk og det fikk vi virkelig gjort på vei opp her. Det var akkurat nok snø til at dette i det hele tatt var mulig.

Etter mye slit begynner vi å se toppen og at dvegbjørka begynner å slippe taket. Det er så lite snø på fjellet nå at vi måtte velge ruta vår taktisk. Vi prøver å følge sommerruta til DNT så godt det lar seg gjøre, men dette var langt fra enkelt.

Etter langt og lenge og lenger ann langt ankom vi enden av bakken og kunne starte sjarmøretappen bort i hytten. Her var det også såpass flekkete med snø at vi måtte gå sikksakk der det var snø og av å til faktisk bare godta å gå på lyngen som dekket store områder. Det var nå vi innså at vi hadde brukt ufattelig lang tid opp dette strekket og begge to kjente veldig på ønske om å kose seg litt ekstra i kveld. Skulle man rett å slett ta inn på hytten istenfor å sove i telt? Ja, det går litt mot målene vi har satt oss, men litt må man jo få kose seg på tur!

Følelsen av å endelig være på tur igjen begynte virkelig å presse på. For første gang på alt for lenge klarte vi rote oss opp på fjellet igjen og det til en så utrolig flott plass! Selv om føret var ekstremt vanskelig og tungt var humøret på topp og tempoet økte betraktelig når hytta kom til syne. Den der skal vi sove i!

Ikke lenge etter var vi på plass i koia. Vi fikk fyrt opp i ovnen, og satt oss til rette. Kvelden ble brukt på å lese hyttebok, spise real og spille kort. En fantastisk aften på ei hytte jeg virkelig trives godt i!

Utsikten på morraen snakker for seg selv. Det var kaldt og klart så langt vi kunne se, og turen ned skulle nytes til det maksimale! Her var det bare å suge inn inntrykkene, for hvor lenge er det til nesten vintertur mon tro? Det er jo ingen snø her!

Undertegnede måtte krype til korset å ta på lue og våtter når han så hvordan nedkjøringen så ut.

For her, på toppen av fjellet kom det siste bilde fra denne turen. En ting var å gå opp dette området.. Nå skulle vi renne ned, mellom alle disse steinene. Jeg kan love deg at ingen av våre hatter var spesielt høye, men vi bestemte oss for å ta et steg av gangen og håpe på det beste. Sakte men sikkert gikk det faktisk ganske greit! Få knall og fall, og nok en fantastisk vintertur under belte!

The post Fra Berg til Stavskar, på alt for lang tid! appeared first on Fjellfedre.

Første dag alene på sommerfjellet

Kristian Heltzen — Mon, 23 Jul 2018 22:32:16 +0000

Etter mange måneder med planlegging skulle fjellfedre endelig på fjellet igjen. Jeg bestemte meg for å dra opp en dag i forveien for å kjenne på fjellet mutters alene for første gang. Jeg har faktisk aldri overnattet ute i naturen alene, så jeg var litt spent på hvordan det ville bli.

Været var fantastisk, litt for fantastisk. Jeg kjente det med en gang jeg hadde parkert bilen, kom ut i varmen og begynte å gå med den tunge sekken. Det var nesten vindstille og opp mot 30 grader. Svetten rant nedover ryggen og fra pannen. Jeg hadde avtalt å møte Sten neste dag ved broa som går fra Håheller neste dag. Vi har jo ikke dekning, så her var det gammeldags sted og tid som gjelder. Jeg så et skilt hvor det stod at den broa var i ustand, men bestemte meg for å sjekke om det var mulig å krysse.

Broa var skikkelig ødelagt, så her kom vi ikke over. Jeg bestemte meg for å finne en plass å slå camp for å så sjekke ut toppene i nærområdet. Jeg fant en fin campsite rett ved på en topp i nærheten av broa, her ville jeg klare å se Sten når han kommer neste dag. Men mitt neste prosjekt blir å klatre toppene i nærområdet for å ta noen bilder, nyte utsikten og se om ikke jeg kan få noe dekning på mobilen.

Toppen bak Håheller hytten leverte på dekning, utsikt og til å med et par ryper, som dessverre ikke lot seg fotografere. Jeg fikk snakket med Sten for å avtale et nytt møtepunkt og ble informert om at jeg ikke burde drikke vannet her oppe. Svett og tørst som jeg var, så jeg bittert på vannflasken jeg hadde tatt med hele veien opp med stor skuffelse. Jeg hadde jo allerede drukket en halv liter av vannet… Men da var det bare en ting å gjøre, dra ned til campen og koke vann. Planen var å ta med litt klorin og noen dråpetellere for å desinfisere vannet, men det hadde jeg glemt.

Etter å ha løpt et par ganger ned til vannet for å fylle så koke vannet, var det bare å smøre seg med solkrem og tålmodighet å vente på at vannet skulle bli drikkende. Fjellet er deilig, stille fredelig og litt vel varmt akkurat nå. Setter dette i stor kontrast til da meg og Sten dro over det samme området på ski i vinter med -12 og 10 ms vind.

Når sulten begynte å melde seg var det på tide med litt middag. Jeg hadde tenkt å kose meg på fjellet så hadde tatt med meg litt indrefilet og sopp fra butikken på Rysstad. Dette komponerte jeg sammen med en potetmos og en ferdig bearnaise. Ikke feil til denne utsikten.

Etter middag gikk jeg ned til broen for å ta noen bilder. Temperaturen begynte å endre seg og klokken dro mot 23, så jeg bestemte meg for å legge meg i teltet å høre på en podcast før jeg skulle opp kl. 04.00 for å se hvordan utsikten var på morgenen.

Klokken 04 på morgenen var det allerede lyst, litt i tvil på om det egentlig hadde vært mørkt i det hele tatt. Tåken hadde begynt å samle seg på vannet og du kunne se den var i ferd med å lette. Det tørre landskapet jeg sovnet til var nå omdannet til en fuktig plass. Det var masse konsens i lufta og alle overflater var våte.

Det var stille, veldig stille. Jeg stod og nøyt utsikten i en god halvtime før jeg kastet meg inn i teltet for å sove igjen. Etterhvert våknet jeg av noen bjeller som klinget. Ikke lenge etterpå når jeg skulle se hva det var, var det en sau som var like nyskjerrig på å se hva jeg var. Den stakk hele hodet sitt inn i det lille teltet mitt for å si god morgen.

Disse sauene var svært noen svært nærgående vesner, den ene holdt på å stikke av med hele frokosten. Det å være alene på fjellet tok raskt en vending, men de var jo koselig selskap også da. Man må bare pakke inn alt som kan være av interesse.

Etter å fått kontroll på mine nye gjester var det bare å nyte fjellivet med god kaffe og frokost i solsteiken før jeg pakket sammen campen og gikk for å møte Sten før vi tar turen dypere inn i Setesdalsheiene.

The post Første dag alene på sommerfjellet appeared first on Fjellfedre.

Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 1/3

Kristian Heltzen — Fri, 30 Mar 2018 09:54:08 +0000

Første etappe: Berg i Valle til Stavkar hytta.
6,4 km

Startskuddet gikk av kl. 05.20 denne mandags morgenen. Alt var pakket og klart: pulk, klær, kamera, ski, staver og SKISKO. Avtalen var at Sten skulle komme å hente meg før vi så kjørte videre for å plukke opp Quentin som hadde sagt seg villig til å så stå opp for å kjøre bilen ned igjen til Kristiansand, for en kar!

Vi ankommer Berg i Valle ca kl 08. 30 Vi setter kursen mot Stavkar hytten ca kl. 09.00

Det er nydelig vær og vi trasker av gårde innover mot fjellet. Solen skinner og vi kjenner fort at Gore-Tex bare er tull og ha på. Vi gjør noen justeringer på plaggene før vi fortsetter videre. Neste stopp blir en smørepause med solkrem. Dette skulle vise seg å være en pause en av oss burde prioritert mer på denne turen.

Vi fortsetter videre mot Stavkar og jeg får kjenne på at kortfell ikke er helt optimalt når man skal trekke pulk opp små men bratte bakker. Sten har tatt med seg helfeller så han bare går opp bakkene mens jeg må slite med en slags type fiskebein teknikk. Det er tungt og vi har enda ikke kommet forbi tregrensen.

Etterhver flater det ut litt og vi må ta en pause for å tape litt ekstra på føttene så ikke vi får gnagsår. Vi går med brødposer i skiskoene for å unngå at skoen skal bli svett og fryse i løpet av natten. Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk.

Endelig over tregrensen! Det var tungt å komme opp disse høydemeterne, men heldigvis aner vi ikke hva vi har foran oss. Herfra flater det ut med noen små slake bakker mot Stavkar. Vi kjører et jevnt driv innover med noen små nøttepauser.

Første delmål nådd! Stavskarhytta ligger innerst i dalen nedenfor Stavbrokka og er omkranset av fjellsider som reiser seg så godt som loddrett nesten 400 meter mot toppen (til vår fortvilelse). Hytten er selvbetjent og har 9 sengeplasser.

Her ble det ca. en times rast hvor vi fikk i oss litt mat, kokt vann, hvilt og sjekket kartet. Vi var klar over at vi skulle ta noen høydemeter nå, men etter å ha studert kartet nøyere ser det ut som det er 200 høydemeter på under 1 km. Dette skal vise seg å bli den nest tøffeste etappen på turen.

Andre etappe: Stavkar til Bossbu
7,6 km

Den bakken skulle vise seg å være en skikkelig kamp. Pulken hadde svært lite lyst til å bli med opp denne bakken. Den gjorde alt den kunne for å komme ned igjen. Til slutt måtte vi ta 30 tak, pause, 30 tak, pause osv. Etter ca 1 times kamp mot bakken og pulken flatet det ut. Nå kunne vi virkelig kjenne at vi er kommet opp i høyden (1165 moh). Tåken siger på og det begynner å ligne på en så kalt White Out.

Her må vi ha i oss litt mer næring etter å ha forbrent nok kalorier for en uke i den bakken. Jeg er sikker på at CrossFit gjengen hadde storkost seg i den bakken med pulk. Nå ser vi så å si ingenting, jeg vil tippe det var 5-10 meter sikt, så vi har en spennende tur videre. Vi jobber hardt med å se om det går opp eller ned. Plutselig kommer det en skikkelig fjellrev løpende ut av tåken med en liten sekk på ryggen. Han var på hytte til hytte tur og kunne gledelig informere oss om at det var en bakke til foran oss. Vi skulle opp til 1200 moh før det flatet ut og vi skulle få litt godt etterlengtet nedoverbakker.

Etter noen spennende kilometer med null sikt og noen knall og fall begynner vi å komme ned nok høydemeter til at sikten kommer tilbake. Nå har vi noen flate strekk før vi ankommer Bossbu.

Det ble diskutert litt om vi skulle ta inn på hytta men vi bestemte oss for at vi måtte slå opp teltet. Det var ca -7 grader og en del vind når vi begynte å lete etter teltplass. Vi fant en plass vi følte var godt egnet. Etter litt diskusjon og litt knot var teltet oppe. Da måtte vi begynne å koke vann og lage mat. Etter en lang dag med peanøtter, sjokolade, Real og havregrøt skulle det smake godt med en Amerikansk gryre fra turmatprodusenten TORO. Det endte opp med å bli helt ok.

Dag 1 er gjennomført, i morgen fortsetter turen mot Svartenut og Øyuvsbu.

The post Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 1/3 appeared first on Fjellfedre.