Første dag alene på sommerfjellet

Første dag alene på sommerfjellet

Etter mange måneder med planlegging skulle fjellfedre endelig på fjellet igjen. Jeg bestemte meg for å dra opp en dag i forveien for å kjenne på fjellet mutters alene for første gang. Jeg har faktisk aldri overnattet ute i naturen alene, så jeg var litt spent på hvordan det ville bli. 

Været var fantastisk, litt for fantastisk. Jeg kjente det med en gang jeg hadde parkert bilen, kom ut i varmen og begynte å gå med den tunge sekken. Det var nesten vindstille og opp mot 30 grader. Svetten rant nedover ryggen og fra pannen. Jeg hadde avtalt å møte Sten neste dag ved broa som går fra Håheller neste dag. Vi har jo ikke dekning, så her var det gammeldags sted og tid som gjelder. Jeg så et skilt hvor det stod at den broa var i ustand, men bestemte meg for å sjekke om det var mulig å krysse.

Broa var skikkelig ødelagt, så her kom vi ikke over. Jeg bestemte meg for å finne en plass å slå camp for å så sjekke ut toppene i nærområdet. Jeg fant en fin campsite rett ved på en topp i nærheten av broa, her ville jeg klare å se Sten når  han kommer neste dag. Men mitt neste prosjekt blir å klatre toppene i nærområdet for å ta noen bilder, nyte utsikten og se om ikke jeg kan få noe dekning på mobilen.

Toppen bak Håheller hytten leverte på dekning, utsikt og til å med et par ryper, som dessverre ikke lot seg fotografere. Jeg fikk snakket med Sten for å avtale et nytt møtepunkt og ble informert om at jeg ikke burde drikke vannet her oppe. Svett og tørst som jeg var, så jeg bittert på vannflasken jeg hadde tatt med hele veien opp med stor skuffelse. Jeg hadde jo allerede drukket en halv liter av vannet… Men da var det bare en ting å gjøre, dra ned til campen og koke vann. Planen var å ta med litt klorin og noen dråpetellere for å desinfisere vannet, men det hadde jeg glemt. 

Etter å ha løpt et par ganger ned til vannet for å fylle så koke vannet, var det bare å smøre seg med solkrem og tålmodighet å vente på at vannet skulle bli drikkende. Fjellet er deilig, stille fredelig og litt vel varmt akkurat nå. Setter dette i stor kontrast til da meg og Sten dro over det samme området på ski i vinter med -12 og 10 ms vind. 

Når sulten begynte å melde seg var det på tide med litt middag. Jeg hadde tenkt å kose meg på fjellet så hadde tatt med meg litt indrefilet og sopp fra butikken på Rysstad. Dette komponerte jeg sammen med en potetmos og en ferdig bearnaise. Ikke feil til denne utsikten. 

Etter middag gikk jeg ned til broen for å ta noen bilder. Temperaturen begynte å endre seg og klokken dro mot 23, så jeg bestemte meg for å legge meg i teltet å høre på en podcast før jeg skulle opp kl. 04.00 for å se hvordan utsikten var på morgenen. 

Klokken 04 på morgenen var det allerede lyst, litt i tvil på om det egentlig hadde vært mørkt i det hele tatt. Tåken hadde begynt å samle seg på vannet og du kunne se den var i ferd med å lette. Det tørre landskapet jeg sovnet til var nå omdannet til en fuktig plass. Det var masse konsens i lufta og alle overflater var våte. 

Det var stille, veldig stille. Jeg stod og nøyt utsikten i en god halvtime før jeg kastet meg inn i teltet for å sove igjen. Etterhvert våknet jeg av noen bjeller som klinget. Ikke lenge etterpå når jeg skulle se hva det var, var det en sau som var like nyskjerrig på å se hva jeg var. Den stakk hele hodet sitt inn i det lille teltet mitt for å si god morgen.

Disse sauene var svært noen svært nærgående vesner, den ene holdt på å stikke av med hele frokosten. Det å være alene på fjellet tok raskt en vending, men de var jo koselig selskap også da. Man må bare pakke inn alt som kan være av interesse. 

Etter å fått kontroll på mine nye gjester var det bare å nyte fjellivet med god kaffe og frokost i solsteiken før jeg pakket sammen campen og gikk for å møte Sten før vi tar turen dypere inn i Setesdalsheiene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere liker dette: