Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 1/3
Første etappe: Berg i Valle til Stavkar hytta.
6,4 km
Startskuddet gikk av kl. 05.20 denne mandags morgenen. Alt var pakket og klart: pulk, klær, kamera, ski, staver og SKISKO. Avtalen var at Sten skulle komme å hente meg før vi så kjørte videre for å plukke opp Quentin som hadde sagt seg villig til å så stå opp for å kjøre bilen ned igjen til Kristiansand, for en kar!
Vi ankommer Berg i Valle ca kl 08. 30 Vi setter kursen mot Stavkar hytten ca kl. 09.00
Det er nydelig vær og vi trasker av gårde innover mot fjellet. Solen skinner og vi kjenner fort at Gore-Tex bare er tull og ha på. Vi gjør noen justeringer på plaggene før vi fortsetter videre. Neste stopp blir en smørepause med solkrem. Dette skulle vise seg å være en pause en av oss burde prioritert mer på denne turen.
Vi fortsetter videre mot Stavkar og jeg får kjenne på at kortfell ikke er helt optimalt når man skal trekke pulk opp små men bratte bakker. Sten har tatt med seg helfeller så han bare går opp bakkene mens jeg må slite med en slags type fiskebein teknikk. Det er tungt og vi har enda ikke kommet forbi tregrensen.
Etterhver flater det ut litt og vi må ta en pause for å tape litt ekstra på føttene så ikke vi får gnagsår. Vi går med brødposer i skiskoene for å unngå at skoen skal bli svett og fryse i løpet av natten. Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk.
Endelig over tregrensen! Det var tungt å komme opp disse høydemeterne, men heldigvis aner vi ikke hva vi har foran oss. Herfra flater det ut med noen små slake bakker mot Stavkar. Vi kjører et jevnt driv innover med noen små nøttepauser.
Første delmål nådd! Stavskarhytta ligger innerst i dalen nedenfor Stavbrokka og er omkranset av fjellsider som reiser seg så godt som loddrett nesten 400 meter mot toppen (til vår fortvilelse). Hytten er selvbetjent og har 9 sengeplasser.
Her ble det ca. en times rast hvor vi fikk i oss litt mat, kokt vann, hvilt og sjekket kartet. Vi var klar over at vi skulle ta noen høydemeter nå, men etter å ha studert kartet nøyere ser det ut som det er 200 høydemeter på under 1 km. Dette skal vise seg å bli den nest tøffeste etappen på turen.
Andre etappe: Stavkar til Bossbu
7,6 km
Den bakken skulle vise seg å være en skikkelig kamp. Pulken hadde svært lite lyst til å bli med opp denne bakken. Den gjorde alt den kunne for å komme ned igjen. Til slutt måtte vi ta 30 tak, pause, 30 tak, pause osv. Etter ca 1 times kamp mot bakken og pulken flatet det ut. Nå kunne vi virkelig kjenne at vi er kommet opp i høyden (1165 moh). Tåken siger på og det begynner å ligne på en så kalt White Out.
Her må vi ha i oss litt mer næring etter å ha forbrent nok kalorier for en uke i den bakken. Jeg er sikker på at CrossFit gjengen hadde storkost seg i den bakken med pulk. Nå ser vi så å si ingenting, jeg vil tippe det var 5-10 meter sikt, så vi har en spennende tur videre. Vi jobber hardt med å se om det går opp eller ned. Plutselig kommer det en skikkelig fjellrev løpende ut av tåken med en liten sekk på ryggen. Han var på hytte til hytte tur og kunne gledelig informere oss om at det var en bakke til foran oss. Vi skulle opp til 1200 moh før det flatet ut og vi skulle få litt godt etterlengtet nedoverbakker.
Etter noen spennende kilometer med null sikt og noen knall og fall begynner vi å komme ned nok høydemeter til at sikten kommer tilbake. Nå har vi noen flate strekk før vi ankommer Bossbu.
Det ble diskutert litt om vi skulle ta inn på hytta men vi bestemte oss for at vi måtte slå opp teltet. Det var ca -7 grader og en del vind når vi begynte å lete etter teltplass. Vi fant en plass vi følte var godt egnet. Etter litt diskusjon og litt knot var teltet oppe. Da måtte vi begynne å koke vann og lage mat. Etter en lang dag med peanøtter, sjokolade, Real og havregrøt skulle det smake godt med en Amerikansk gryre fra turmatprodusenten TORO. Det endte opp med å bli helt ok.
Dag 1 er gjennomført, i morgen fortsetter turen mot Svartenut og Øyuvsbu.