Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 3/3

1. april 2018 Sten-Andre Karlsen Comments 15 kommentarer

Natten på Øyuvsbu gikk så bra som den kunne og vi våknet opp gode og varme. Begge kjente på kroppen at dagen i forveien hadde vært hard, så vi bestemte oss for å ta oss god tid før vi stod opp og begynte dagen. Klokka ble derfor 10 før vi trakk beina ut av posen og startet ryddingen av utstyret. Her har vi nok mye å lære, for pulkbaggen var et eneste kaos. Fargekodede pakkposer skal nok kjøpes inn før neste sesong.

Det er en helt annen stemning på hytten enn i teltet om morraen. Her har vi god tid til å lage mat og slå av en prat med de andre gjestene. På denne tiden er det også hyttevakt på Øyuvsbu. Han fortalte om fiskemuligheten i området og snarveier vi kan ta på vei tilbake. Når jeg forteller han at jeg desverre bare har en stav til turen videre insistere han på at jeg må låne stavene hans ned til Brokke. Disse skulle han uansett ikke bruke, så jeg kunne bare legge de ved bilen hans. For en fantastisk kar, takk for det!!

Klokka blir 13 før vi står ferdig rigga med ski og pulk og setter snuten mot Brokke. Det er kaldt og blåser godt, men ikke i nærheten av hva vi var blitt vant til. Kroppen fungerte og motivasjonen var stor til å komme igang. Vi har bestemt oss for å følge løypen hyttevakten anbefalte oss, og møte kvista løype en kilometer lenger ned. Dette ser vi i ettertid at var en veldig god ide. Her slapp vi unna noen av de hardeste stigningene og kunne gå over Ivlungsvotni til veien vi skulle følge helt til parkeringsplassen på Jannsverk. Allerede etter første stigning merket vi at vinden enda var tilstede, men nå var det bare 14 km igjen, så nå var det bare gøy!

Dette var tross alt sjarmøretappen så nå var det bare å nyte det siste vi fikk av vinterfjellet for denne gang. Etter kort tid fant vi sporene etter snøscooteren som hadde transportert hyttevakten til Øyuvsbu, så vi valgt å følge denne så langt som mulig. Det viste seg at det var helt til veien. På veien kunne vi til å med se tegn til skispor fra tidligere. Dette gjorde turen nedover til en drøm og turen gikk radig.

Når vi kommer oss ned til Myklevann får vi oss enda en fantastisk overraskelse. Den lokale løypekjøreren kommer kjørene forbi og vi står plutselig på helt ferske spor med perfekte forhold til alle bakkene vi har foran oss!

Bedre enn dette blir det faktisk ikke når man likevel er på vei nedover. Med god flyt fremover tar det ikke lang tid før vi står på parkeringplassen og venter på å bli hentet!

Turen er offisielt gjennomført. Vi kom ikke til Ljosland eller Bortelid, men det er det ingen som tenkter på idag. Turen var fantastisk, vi ser at vi har mye å lære, og bare på denne turen har vi fylt på med masse erfaring! Neste år blir vilt og vi gleder oss stort! Takk for turen Kristian!