kos Arkiver - Fjellfedre

Over Setesdalsheiane tidligere enn noen gang!

Sten-Andre Karlsen — Mon, 03 Jun 2019 21:43:56 +0000

I mange måneder har vi hørt fjellet rope etter oss, men på grunn av rekordlite snø har det blitt svært få vinterturer på oss i år. Dette er kjipt, men fordelen ble plutselig veldig åpenbar: Årets første barmarkstur over setesdalsheiane kom rekordtidlig i slutten av mai!

Planleggingen hadde foregått i månedsvis. Nye lettvektsekker var kjøpt inn, ruten var målt opp, pakklisten var gått gjennom utallige ganger, og kaloriene var beregnet! Ja, når vi har litt for god tid ender det fort med at vi drar det litt langt, men for oss er dette blitt en del av turen og noe vi begge syntes er veldig moro. Hvilken sekk passer best til dette formålet, hvor mye mat trenger vi, holder det med en 100 grams gassbeholder, eller må vi ha med 230 gram? Alt ble «timet og tilrettelagt» og loggført for seinere bruk. Værmeldingen meldte nydelig vær, fin temperatur og reisefeberen var virkelig begynt å stige.

Nettopp dette med pakkliste ble det lagt stor vekt på denne gangen, og det ble gjort flere revisjoner for å se hvor vi kun barbere av noen gram uten at det skulle gå ut over turens komfort og/eller sikkerhet før vi landet på noe vi var fornøyd med. Min pakkliste har litt andre ting enn Kristian sin, men velger å dele denne for å demonstrere hvordan fokuset ble satt opp.

Når dagene nærmet seg og spenningen steg, fikk vi selvfølgelig flere utfordringer å bryne oss på. Været som var meldt slo helt om, fra sol og ingen vind, til ekstrem nedbør og 10-15 m/s vind. Alle som har vært noen ganger på fjellet vet at 10-15 m/s på fjellet er ikke det samme som 10-15 m/s i lavlandet. Dette var på ingen måte noen showstopper, men mer en utfordring vi kjente skulle bli spennende å kjenne på. Kristian stilte med et uprøvd Helsport telt, og jeg med et MSR Hubba hubba NX2, som jeg på ingen måte har kjempe tro på når det blåser mye på fjellet. Endelig skulle vi få prøvd dette ut litt i skikkelig drittvær.

Men la oss hoppe videre til avreisedagen. For første gang skulle vi starte på en plass og avslutte turen på en helt annen plass. Dette innebar at vi måtte ta buss til og fra turen! Vi er vant til å ta buss til byen i Kristiansand, men å ta buss til tur var en ny erfaring og helt klart noe vi kommer til å gjøre flere ganger.

Bussen fra Kristiansand sentrum gikk klokka ca kl. 0900 og skulle med et par bussbytter ta oss til Bortelid hvor vi startet vår fjellvandring. Dette gikk som smurt, og de siste kilometerne fra Kyrkjebygda var det faktisk taxi for buss! Det er en ordning jeg virkelig kan bli vandt til! På plass på parkeringsplassen på Bortelid ble det par high fives, en liten matbit og en lite skål fra lommelerken før vi satte av gårde. Kristian hadde bestemt at vi skulle følge en løype innover hvor han hadde gått på ski i vinter. Dette viste seg å fungere greit en periode, selv om bakkene var tunge på de store steinene i stien. Det tok oss ikke mange bakker før vi begge forstod at vi hadde kledd oss alt for mye med tanke på hva vi nå skulle gjennom, og det endte med en rask pause der jakke, ullundertøy og luer ble pakker bort. Det må også sies at værmeldingen bomma denne dagen. Det kjipe været vi skulle ha oppover dalen var byttet ut med blå himmel, 18 grader og så godt som ingen vind! Dette med vind endret seg (heldigvis!) når vi hadde klatret noen høydemeter og begynte å kjenne at fjellet er noe helt annet enn parkeringsplassen vi nettopp hadde stått på.

Turen oppover gikk greit, men når vi kom til Reinstjønndalen bestemte vi oss for å ta en kjapp matbit igjen for å holde pumpa gående videre. Her fikk vi tatt litt bilder, lest litt kart og snakket om førsteinntrykket på de nye sekkene. (Geek alert): Kristian hadde den letteste 60 literen til Ospray (Levity 60, som btw kun veier 800 gram!!). Denne sekken skulle være komfortabel med opptil 13kg vekt, men med speilrefleks og litt ekstra komfort bikket nok sekken 17kg. Dette skulle vise seg å fungere veldig fint på denne turen. Undertegnede hadde Gregory sin lettvekter (Optic 58) som klokker inn på 1140g, denne sekken skal gå god for å være komfortabel med 16kg last som stemmer godt med hva jeg hadde med meg på turen. Vi kommer til å gå mer i dybden på disse sekkene i en egen artikkel senere.

Det er når vi for første gang på turen møter på sånne flotte bekker som dette at vi kjenner at vi virkelig er på tur. Endelig er det oss mot/med naturen! Turen var såvidt startet og målet var å nå Gaukheiområdet i løpet av dagen. Her i Reinstjønndalen gikk vi forresten forbi en nydelig liten gapahuk som jeg tipper er mye brukt av barnefamilier i området. Vi har store planer om å ta med familien opp her så fort vi får sjansen.

Turen fortsatte innover Reinstjønndalen før vi dro over i Grasdalen. Her klarte ikke unge Karlsen å dy seg og fiskestangen måtte rigges. Ikke at man hadde «behov» for fisk mtp mat, eller hadde enorm tro på fantastisk fangst, men for noen herlige tjønner det lå oppover denne lille dalen. Jeg fisket raskt over når vi gikk forbi, mens Kristian tok seg en strekk i lyngen og knipset noen bilder.

Tanken vår var å følge dalen helt opp til vi møtte på DNT løypa rundt Langvatn og følge denne til Pytten som skulle bli vår neste pause. Her må vi innrømme at vi fikk et skummelt bilde inn i hva Norge er på vei til å bli nå i disse Natur og miljø tider. Hele DNT løypen var blitt omgjort til en anleggsvei på grunn av bygging av en demning i Langevatn. Den en gang vannvittig flott løype i «urørt natur» var blitt om til en vei for gravemaskiner og dumpere.

Etter å ha gått noen deprimerende km på anleggsvei kom vi omsider tilbake på stien. Her var det trær merket med fluoriserende spray for å minne oss om at det ikke vil se slik ut neste gang vi går her. Vi kunne selvfølgelig gått en annen rute, til Gaukhei som var mer uberørt, men det er noe med det å faktisk se hva disse vedtakene gjør og hvilke inngrep det har på landskapet og naturen. Hvor kort tid det faktisk tar å ødelegge et landskap som er formet av mange titalls-tusen år med isbre. Heldigvis har vi ikke sett noen vindmøller enda.

Etterhvert begynte vi å skjønne at vi hadde gått litt feil, det skulle ikke være så mye stigning her? Vi kikket på kartet og måtte innse at vi hadde bommet litt… Det er jo en gang slik, at når man først har gått litt feil (hver fall når det har vært høydemeter involvert) er det vanskelig å snu for å så gå tilbake igjen. Det kan jo være vi egentlig holder på å finne en snarvei? Unnskyldningene er mange…

Det blir brattere og brattere og hver eneste mulighet ned til stien (som forøvrig gikk langs vannet) er blokkert av stup. Vi klatrer og peser i elgen sitt fotspor i lang tid oppover fjellet. Jeg er sikker på at det ikke har gått mennesker på veldig lenge i dette ufremkommelig terrenget, men vi kunne jo ikke snu når vi var kommet så langt allerede. «Det kommer nok en mulighet som ikke innebærer et basehopp» hører jeg tørt fra Kristian i det han presser fra det han klarer oppover fjellet. Vi trøster oss enda med at vi fikk jo en flott utsikt på toppen, og til slutt kom vi oss ned til vannet igjen etter å ha pyset oss ned en tullete bratt skrent.

Nede ved Fosstjønn var det helt nydelig og vi unnet oss en rask fiskepause før vi gikk videre mot Pytten. Det ble et par sardin-små ørret før vi rasket med oss sakene våre og turet videre opp Ådalen. Her var det rester av en gammel bosetning. Tenk at det bodde folk her for mange år siden. Det er fascinerende å tenke på, langt unna butikken, vei og kollektivtilbud. Jeg skjønner de godt, her bodde de i naturskjønne omgivelser og var mest sannsynligvis relativt selvforsynte med det de trengte.

Når vi ankom Pytten var Kristian relativt sliten så vi tok en pust i bakken før vi begynte på stigningen opp til fjellet. Herfra går det rett opp i ca 1-2 km til man er godt over tregrensa. DNT hadde jo selvfølgelig sendt ut en skikkelig fjellgeit med rød malekost som hadde flekket hele turen opp. Det var sikkert den «letteste» veien opp, men vi kjempet, pustet og peset som ville dyr før vi var oppe. Klok av skade har jeg innsett at når man virkelig kjemper mot en slik bakke, er den beste medisinen å bare snu seg for å se på utsikten. Da ser man hvor mange høydemeter man har tilbakelagt og er som regel alltid en vakkert skue.

Vi hadde satt oss som mål om å komme til Gaukhei i løpet av dagen, men innså at det fristet mer å slå leir ved et vann sør for Gaukhei. Vi siktet oss inn på området rundt Bergetjønni som skulle vise seg å være helt perfekt. Her fant vi et nydelig flatt området med naturlig drenering, kort vei til vann og ikke så langt fra løypen.

Noe av det beste jeg vet med tur er når man kaster sekken for dagen og skal til å slå leir. Hvis sekken har vært tung så kan man nesten kjenne at man letter litt. Da var det bare å få opp telt og pakke ut av sekkene. Vi la sovepose og liggeunderlag klart til kvelden og rigget oss i Helinox stolene. Fantastiske stoler med lav vekt og knallgod komfort. Det er så deilig å sette seg ned og nyte naturen mens maten koker etter en lang dag på beina. Dette er 640g jeg gjerne bærer ekstra!

På denne turen har vi kun tatt med oss drytech og havregryn og noen brødskriver for å spare litt på vekten. Det var tilbud på Summit to eat så vi tenkte å gi de en «real» sjanse. REAL sitter enda litt i halsen etter vinterturen der vi bare spiste REAL Pulled Pork fordi det var på tilbud. Dette er kanskje den største tabben vi har gjort på matfronten noen gang og jeg vil virkelig ikke anbefale noen å bare kjøpe inn en smak fordi det er på tilbud. Det angrer man fort på når man er nede i den femte porsjonen med samme smak. Hele den opplevelsen ga oss litt avsmak på real så spenningen var stor da vi smakt på vår første Summit to Eat! Vi hadde tatt med litt forskjellige retter denne gangen, og alle var svært gode. Det at de koster halvparten av Real (49,- pr. stk) er jo heller ikke så galt.

Etter middag begynte vi å kunne se konturen av det været vi hadde ventet på. Det skulle regne og blåse hardt hele natten og utover neste dag, så da var det bare å sjekke bardunene og krype ned i posen. Kristian sovnet selvfølgelig med en gang, noe som førte til at jeg ble liggende høre snorkingen hans i en ustemt symfoni med regnet som hamret på duken en god stund før også jeg sluknet.

Etter en god natt søvn var det på’an igjen. Jeg våknet til det jeg trodde var Kristian prate med seg selv, noe som viste seg å være en morgenvideo i teltet. Det var faktisk ganske koselig å ligge å høre på og noen få minutter etter han var ferdig hørte jeg brenneren starte og det var da jeg skjønte at kaffe var på vei! Kan du tenke deg en bedre måte å våkne på?? Litt knitring i duken fra lett regnvær, deilig temperatur og frisk luft i teltet, lyden av brenneren, lukten av kaffe, og en god kamerat i naboteltet som gleder seg like mye til dagens eventyr!

Det må også nevnes at vi på dette tidspunktet innså hvor solbrente vi begge var, at endte opp med å åpne en brannskadegel pose fra førstehjelpsettet for å smøre oss så godt vi kunne. Heldigvis skulle det ikke bli så veldig mye mer sol idag.

Når kaffen var drukket og maten fortært var det bare å pakke sekken igjen og fortsette på reisen vår. Selv om vi var ferdig med de verste høydemeterne, startet vi med enda mer bakker før vi kom opp på platået. Herfra var utsikten perfekt, selv om været var noget hardt. Vinden på toppen var så kraftig at vi faktisk måtte gå litt på skrå for å gå rett frem! Må innrømme at når man er kledd godt, syntes jeg faktisk det er EKSTRA gøy når vi får skikkelig drittvær! Når man får kjent litt på elementene og forstår hvor man er og hva man gjør! Det hender det kommer noen tanker der jeg lurer veldig på hvorfor vi gjør det, men så når vi en topp og jeg ser utsikten over området og svaret sier seg selv. Dette er hvorfor.. Dette er faktisk livet!

På vei mot Tjønndalen går løypen innom Gaukhei. Det var hele tiden planen å følge løypen hele veien, men når vi kom til nedstigningen til Gaukhei endret dette seg umiddelbart. Jeg er på ingen måte kjent for å være god på å finne snarveier, men jeg er veldig kjent for å prøve på nettopp det, og idag var intet unntak! Det virket åpenbart for meg at dersom vi fulgte ryggen på toppen vi var på på skrå bortover Gaukheidalen mot Gaukheitjønni ville vi spare oss for svært mange høydemeter. Kristian var umiddelbart svært skeptisk til å gå av løypen, mye på grunn av mine tidligere smarte snarveier, men også fordi han mente det var lettere å bare gå på stien. Han var så skeptisk at han insisterte på å filme hele opplegget sånn at han kunne bevise mitt nederlag i ettertid. La meg da hoppe frem 5 minutter og si, snarveien her sparte oss MANGE høydemeter, og før vi viste ordet av det var vi tilbake på DNT løypen langs Gaukheittjønni. Her var stien fantastisk å gå på og vi bestemte oss for å stoppe å ha lunsj og noen kast ved vannet.

Det ble med 5-6 kast før jeg innså at her var det mat som måtte prioriteres, så vi satt oss ned og kastet i oss en brødskive og litt nøtter før vi fortsatte ferden mot dagens mål – Tjønndalen. Vi skulle egentlig gå ganske langt nå før vi skulle ta neste pause, men når solen plutselig tittet frem og vi så den lille koia ved Veste Langsvatnet klarte vi ikke bare gå forbi.

Her ble vi sittende en halvtimes tid og kjenne på sola, diskutere ruten videre og fundere på hva kone og barn styrte med hjemme. På dette tidspunktet begynte vi også å bli slitne og kjente veldig på at det skulle bli godt å komme ned til hytta og få av seg skoene. Heldigvis var det mest nedoverbakker igjen så turen gikk kjapt og før vi viste ordet av det stod vi midt i Øyuvsbu/Gaukhei/Tjønndalen-krysset.

Gleden var stor når vi endelig kunne se navnet på skiltet og visste at det ikke var lenge igjen. Vi hadde nok gått litt hardt de siste kilometerene der, for jeg husker enda følelsen av å sette meg ned og kjenne hvordan beina sa klart ifra til resten av kroppen at nå er det snart nok. Kristian holdt motet oppe (som han så ofte gjør) og kjørte en kort peptalk mens han serverte sjokolade og nøtter til den store gullmedalje. Snart fremme. Myke senger. Skoene skal av. Fyr i peisen. Varm kaffe. Tørre sokker. Alt dette fristet en sliten Karlsen såpass mye, at tempoet var høyere nå enn før pausen, og plutselig stod vi der med en utsikt jeg knapt klarer å beskrive. Og like nedi dalen – der lå hytta!

De siste 200 meterne var en bratt knallhard nedoverbakke, men møtet med hytten gjorde at det var helt klart verdt hvert skritt!

Dette var vårt første møte med Tjønndalen hytten, og jeg må si det var en svært positiv overraskelse! Nok av sengeplasser, langbord, ved, og et greit lite kjøkken. Reint var det jammen også! Resten av kvelden ble brukt på å spille kort, høre på radio,spise drytech og prate om turen.

Det var en ting jeg ikke hadde beregnet kjempe godt i pakklisten min. Jeg tok med en sovepose som skulle tåle om det ble kuldegrader på natta. Det jeg ikke tenkte på var at vi skulle sove inne i en varm hytte den ene natten. Dette førte til at mine 8 timer med søvn endte som 7×1 timer søvn, for cirka en gang i timen våknet jeg og måtte lufte i soveposen. Det var rett å slett ikke gunstig med en tykk sovepose inne på hytten, spesielt siden vi putta på et par kubber i ovnen før vi la oss til å sove. Heldigvis gjorde ikke det noen ting på morraen, for været var nydelig, alt tøyet var tørt og turen skulle fortsette, hvertfall noen timer til!

I det vi gikk ut av hytten og skal til å gå derfra møtte vi på en hel bataljon med ungdommer på tur. Vi kom litt i prat med dem og det viste seg at det var en arrangert tur med DNT Ung. Disse unge guttene og jentene hadde gått fra Kvinen til Langeid på 3-4 dager på samme tid som oss. Det må jeg jammen si at jeg syntes er ganske imponerende. Både meg og Kristian begynte umiddelbart å fundere på hvor tidlig vi kan få jentene våre med på DNT ung, og det viser seg at det lar seg gjøre ganske tidlig! Vi må selvsagt være med i starten, men det er absolutt noe vi skal se nærmere på!

En annen ting de gjorde oss obs på var at bussen ikke gikk klokka 16:00 slik Kristian var fast bestemt på at den gjorde. Bussen skulle ikke være på Langeid før klokka 1715, noe som ga oss 6 timer på å gå 7 km! Som om vi ikke hadde godt tid fra før hadde vi nå plutselig ekstremt god tid, men vi bestemte oss for å starte turen likevel og ta oss noen lage fine pauser og prøve å ta masse fine bilder.

Når vi plutselig merket at vi var kommet til grusveien, og det var fortsatt 3 timer til bussen skulle gå bestemte vi oss for å søke ly fra regnværet ved å slå opp ytterteltet til MSR teltet mitt og lage vår siste drytech for turen. Med fantastisk utsikt, satt vi der da på hver vår stol inni ytterteltet og koste oss en times tid før vi bestemte oss for at vi like gjerne kunne dra ned til veien og skifte. Begge hadde med seg en ren t-skjorte til bussturen hjem, og det fristet veldig å få den på!

En lite hopp senere var vi tilbake i sivilisasjonen. En fantastisk tur var igjen gjennomført, og alt gikk etter planen! Vi hadde gått 45 km på 2 dager, og er svært fornøyd med hvordan tur gikk! Nå var det bare å sitte å nyte utsikten mens vi ventet på bussen.

The post Over Setesdalsheiane tidligere enn noen gang! appeared first on Fjellfedre.

På grensen til glamping

Sten-Andre Karlsen — Sun, 06 May 2018 17:47:35 +0000

Når vi begynte å snakke om denne livstilendringen snakket vi om enkel turmat, lange turer og høye topper. Det har vist seg at dette ikke alltid er så lett å kombinere med det å være småbarnsfar. Derfor må vi av å til gjøre noe litt annerledes, bare for å få den overnattingen vi trenger for å føles oss litt som skaufolk.

Denne gangen gikk turen tilbake til gapahuken «vår» sammen med gjestefjellfar Marius. Marius har erfaring fra HV og har overnattet i skauen mer en gjennomsnittet tidligere, men trolig aldri på denne måten. Middag og kos stod i fokus og sekken var fylt med dåhjortcaré, dåhjortsteik, poteter, søtpotetpure, kraft, aromasopp, bacon, sellerirot, brokkoli og sylta rødbeter. Alt lå til rette for å få et heidundranes måltid, og det kan jeg skrive under på at det ble!

Kristian hadde tatt med kull denne gangen for å få litt ekstra varme til grillingen, noe som ga oss et perfekt utgangspunkt til å bygge ei skikkeligbål når mørket senket seg.

Middagen ble helt nydelig og resten av kvelden og natte ble brukt på bålbrenning, fiskeskrøner, jobbprat, deling av babyerfaringer og rødvinssmaking.

Som alltid en fantastisk tur! Takk for turen Kristian og Marius! Dette må gjentas!

The post På grensen til glamping appeared first on Fjellfedre.

Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 3/3

Sten-Andre Karlsen — Sun, 01 Apr 2018 10:00:36 +0000

Natten på Øyuvsbu gikk så bra som den kunne og vi våknet opp gode og varme. Begge kjente på kroppen at dagen i forveien hadde vært hard, så vi bestemte oss for å ta oss god tid før vi stod opp og begynte dagen. Klokka ble derfor 10 før vi trakk beina ut av posen og startet ryddingen av utstyret. Her har vi nok mye å lære, for pulkbaggen var et eneste kaos. Fargekodede pakkposer skal nok kjøpes inn før neste sesong.

Det er en helt annen stemning på hytten enn i teltet om morraen. Her har vi god tid til å lage mat og slå av en prat med de andre gjestene. På denne tiden er det også hyttevakt på Øyuvsbu. Han fortalte om fiskemuligheten i området og snarveier vi kan ta på vei tilbake. Når jeg forteller han at jeg desverre bare har en stav til turen videre insistere han på at jeg må låne stavene hans ned til Brokke. Disse skulle han uansett ikke bruke, så jeg kunne bare legge de ved bilen hans. For en fantastisk kar, takk for det!!

cof

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-781" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="781" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-22/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_130510.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1522242311","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.000177","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

Klokka blir 13 før vi står ferdig rigga med ski og pulk og setter snuten mot Brokke. Det er kaldt og blåser godt, men ikke i nærheten av hva vi var blitt vant til. Kroppen fungerte og motivasjonen var stor til å komme igang. Vi har bestemt oss for å følge løypen hyttevakten anbefalte oss, og møte kvista løype en kilometer lenger ned. Dette ser vi i ettertid at var en veldig god ide. Her slapp vi unna noen av de hardeste stigningene og kunne gå over Ivlungsvotni til veien vi skulle følge helt til parkeringsplassen på Jannsverk. Allerede etter første stigning merket vi at vinden enda var tilstede, men nå var det bare 14 km igjen, så nå var det bare gøy!

Dette var tross alt sjarmøretappen så nå var det bare å nyte det siste vi fikk av vinterfjellet for denne gang. Etter kort tid fant vi sporene etter snøscooteren som hadde transportert hyttevakten til Øyuvsbu, så vi valgt å følge denne så langt som mulig. Det viste seg at det var helt til veien. På veien kunne vi til å med se tegn til skispor fra tidligere. Dette gjorde turen nedover til en drøm og turen gikk radig.

Når vi kommer oss ned til Myklevann får vi oss enda en fantastisk overraskelse. Den lokale løypekjøreren kommer kjørene forbi og vi står plutselig på helt ferske spor med perfekte forhold til alle bakkene vi har foran oss!

cof

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-776" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="776" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/2018/04/ekspedisjon-vinterfjellet-dag-3-3/cof-21/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171910.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1522257550","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.000325","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

Bedre enn dette blir det faktisk ikke når man likevel er på vei nedover. Med god flyt fremover tar det ikke lang tid før vi står på parkeringplassen og venter på å bli hentet!

Turen er offisielt gjennomført. Vi kom ikke til Ljosland eller Bortelid, men det er det ingen som tenkter på idag. Turen var fantastisk, vi ser at vi har mye å lære, og bare på denne turen har vi fylt på med masse erfaring! Neste år blir vilt og vi gleder oss stort! Takk for turen Kristian!

bty

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1-225x300.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-782" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="782" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/bty-2/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180328_171922-1.jpg" data-orig-size="2448,3264" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"1.9","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"bty","created_timestamp":"1522257563","copyright":"","focal_length":"3.36","iso":"50","shutter_speed":"0.000489","title":"bty","orientation":"0"}" data-image-title="bty" data-image-description="" data-image-caption="

bty

The post Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 3/3 appeared first on Fjellfedre.

Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 2/3

Sten-Andre Karlsen — Fri, 30 Mar 2018 19:27:47 +0000

Første natt i telt gjennomført, og jeg er den første til å innrømme at det var litt kaldt. Gjennom natten lå det på rundt -7 grader og vinden tok godt i teltet. Soveposene gjorde jobben, men vi var begge ganske kalde når vi endelig kom oss ned i posene og da tar det litt tid å få varmen. Da er det jammen ikke veldig fristende å trekke ut av posen heller på morraen, men opp måtte vi.

Dagen startet med en porsjon havregrøt til hver før vi pakket sammen campen. Her fikk vi endelig testet hvordan det var å rulle teltet på toppen av pulken istedenfor å pakke dette ned i den lille posen som følger med. Dette funka helt utmerket og gjorde nedrig veldig mye mer effektivt!

Med pulken pakket og goretex skallet på var det bare å sette snuten mot Svartenut som var dagens første delmål. Med svært begrenset sikt var vi litt usikker på hvilken vei vi skulle følge for å komme inn på riktig rute, så vi valgte her å starte med å sette opp en kompasskurs for å være helt sikre på retningen. Få minutter etter var vi inne på kvista løype og med god fremgang til tross for kraftig motvind over Kolsvannet. Vannet i seg selv er ikke veldig stort, men når man ikke ser over, og alt rundt er hvitt føles dette som en uendelig slette, noe det heldigvis ikke var.

På enden av vannet måtte vi over Midtfjellsristin. Enda en bakke med skareføre, så her hadde vi en kort pause med nøtter og sjokolade før vi mannet oss opp igjen og satte igang. Langfellene mine var en klar fordel også her, og Kristian slet nok litt mer med å komme seg opp enn hva jeg gjorde. Til gjengjeld måtte jeg ta disse av igjen på toppen, noe som stjeler litt mye tid ser vi nå i ettertid. Dette kan nok gjøres på en bedre måte, så det må jeg sjekke opp i.

Det som møter oss på toppen er en fantastisk utsikt, med fantastiske fjell på alle kanter. Dette er hvorfor vi er her! For en plass! All snev av misnøye fra bakkene forsvant som snø på varm asfalt og turen var magisk igjen!

Etter en kort fotopause satt vi utfor ned mot Svartenut. Selv om dette var en fantastisk bakke, var det igjen ganske vanskelig føre med løssnø og skareføre om hverandre. Dette førte til et par fall fra undertegnede, men jeg kom heldigvis helskinnet gjennom hele utforkjøringen. Herfra kunne vi se Svartenuthytta og hadde bare en bakke igjen – en bratt bakke! Det må nevnes at denne bakken endelig utelukkende hadde løssnø! For en utrolig følelse det er når man kan bare renne og endelig føle at man har kontroll på alt man gjør nedover. Begge kom seg ned i god fart og følte seg nok ganske fornøyde med at det kun var en liten tur over Den svarte tjørni før vi var på plass på hytta.

Hytta som møtte oss var allerede oppvarmet av 2 andre gjester som satt og spiste nistepakken sin, så vi bestemte oss fort for å ta en liten pause her vi også. Her fikk vi tørket litt sokker, kokt opp litt vann og sett litt på kartet sammen med de andre gjestene, 2 hyggelige dansker som hadde bestemt seg for å gå litt på fjellet i Norge for første gang.

cof

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-762" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="762" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-11/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_132704.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1522157225","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"320","shutter_speed":"0.01","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

Pausen ble godt over en time før vi kom oss avgårde igjen, noe vi ser i ettertid var en stort tabbe. Vi hadde helt klart undervurdert hvor hard ruten fra Svartenut til Øyuvsbu var. Vi satt med et inntrykk av at denne stort sett var flat, men i realiteten var det slett ikke slik det var.

Det startet med en lang slak bakke som vi tok i et stort jafs, med god moral og stort pågangsmot. Været hadde klarnet helt opp og turen gikk helt etter planen! Det var da «motgangen» startet. Selv om sola skinte tok motvinden seg kraftig opp og det var steinhardt skareføre i mange kilometer.

Den lage veien langs Rosskreppfjorden helte ca 30 grader mot høyre hele veien. Dette førte til at pulken skled ned hele veien og ble derfor ekstremt tung å dra. Jeg har før reisen lest at folk fester på «finner» på pulken sin, for å holde den rett bak seg, uten at jeg har helt skjønt hvorfor. Nå vet jeg, og jeg kan garantere at jeg kommer til å montere dette selv også før neste tur!

cof

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-770" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="770" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-19/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_171531.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1522170932","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.00013","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

Selv om turen her var veldig tung med mye mer kupert terreng enn vi forventet klarte vi sakte med sikkert å komme oss fremover på et vis. Likevel var det først når vi møtte en stor dal vi måtte ned (og opp) som turen virkelig tok en ny vending. Kristian rant ned først og klarte seg fint nesten helt ned, helt til han møtte på et isparti som slang han rundt i en salto med hard landing. Jeg stod på toppen og fikk med meg hva som skjedde og bestemte meg for å renne ned sidelengs i håp om å få litt mindre fart og klare å holde meg på beina. 90% av bakken gikk helt topp, helt til også jeg møtte isen, skøyt fart, mistet alt kontroll og slo en salto selv. Kroppen gikk det fint med, men det smalt noe helt vilt, og jeg merket at den ene staven plutselig var klippet på midten. Den dag idag er vi enda ikke sikker på hvordan dette skjedde, men jeg tror det var pulken som kom susende forbi meg midt i saltoen som traff midt på staven som stod i bakken. 5 sekunder med stillhet og det gikk opp for oss begge – Da må vi avslutte turen på brokke. Litt surt var det, men for en tur vi har hatt allerede. Nå gjelder det bare å komme seg til Øyuvsbu så fort som mulig!

cof

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-773" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2-478x270.jpg 478w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2.jpg 1300w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="773" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-20/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/Bildeavkristiandag2.jpg" data-orig-size="1300,734" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1522162316","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.000231","title":"cof","orientation":"1"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

Kristian er en veldig god turkompis, spesielt når ting går litt trått. Positivitet er smittsomt, og det var vi nok begge glad for på dette tidspunktet i turen.

De neste timene ble lange, og jeg skal innrømme at jeg tror begge to fikk seg en skikkelig oppvekker etter denne opplevelsen. Neste gang har vi med oss et par ekstra staver. Fremgangen var jevn, men det gikk sakte og solen sto lavere og lavere på himmelen. Før vi visste ordet av det gikk vi kun på månelyset.

sdr

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-769" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="769" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/sdr-11/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180327_200522.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"sdr","created_timestamp":"1522181122","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.00961","title":"sdr","orientation":"0"}" data-image-title="sdr" data-image-description="" data-image-caption="

sdr

Det var kaldt, det blåste noe helt enormt, og vi hadde plutselig dårlig sikt. Det ble her diskutert om vi skulle sette opp teltet og fortsette i morgen, men vi bestemte oss for å ta på hodelykt og gå de siste 3 km for så å sjekke inn på Øyuvsbu. Her hadde ingen av oss spesielt mye krefter igjen, men tanken på en varm peis og en myk seng motiverte oss nok til at vi klarte komme oss opp de siste stigningene også.

Klokka 2240 renner vi ned siste bakken til Øyuvbuvannet og ser lyset fra hytten i horisonten. Reaksjonen er høy jubel og ny energi vi ikke viste vi hadde. Endelig var vi fremme, etter å ha gått fra morraen for å nå dette målet!

Inne på hytten satt det 10-12 andre i stuen og leste Donald og Se&Hør. Vi ble møtt med store øyne i det vi kommer inn døren fra mørket, kledd som polfarere med store smil om munnen. En unggutt som var gjest på hytten var hjelpsom med å finne rommet til oss, og hyttevakten forklarte hvor vi fant alt vi trengte. For en service!

De neste 2 timene gikk med til å koke vann til kveldsmat, sitte foran peisen for å få varmen tilbake, samt tørke sokker. En fantastisk hytte, med bare hyggelig folk! Kan melde at vi sov begge veldig godt denne natta, og fikk ladet godt på til turen ned fra fjellet dagen etter!

Dagens oppsummering: Fantastisk tur, men vi ser her at vi har lagt opp en rute som er litt for lang for en dag. For et landskap! I morra skal vi ned igjen!

The post Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 2/3 appeared first on Fjellfedre.

Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 1/3

Kristian Heltzen — Fri, 30 Mar 2018 09:54:08 +0000

Første etappe: Berg i Valle til Stavkar hytta.
6,4 km

Startskuddet gikk av kl. 05.20 denne mandags morgenen. Alt var pakket og klart: pulk, klær, kamera, ski, staver og SKISKO. Avtalen var at Sten skulle komme å hente meg før vi så kjørte videre for å plukke opp Quentin som hadde sagt seg villig til å så stå opp for å kjøre bilen ned igjen til Kristiansand, for en kar!

Vi ankommer Berg i Valle ca kl 08. 30 Vi setter kursen mot Stavkar hytten ca kl. 09.00

Det er nydelig vær og vi trasker av gårde innover mot fjellet. Solen skinner og vi kjenner fort at Gore-Tex bare er tull og ha på. Vi gjør noen justeringer på plaggene før vi fortsetter videre. Neste stopp blir en smørepause med solkrem. Dette skulle vise seg å være en pause en av oss burde prioritert mer på denne turen.

Vi fortsetter videre mot Stavkar og jeg får kjenne på at kortfell ikke er helt optimalt når man skal trekke pulk opp små men bratte bakker. Sten har tatt med seg helfeller så han bare går opp bakkene mens jeg må slite med en slags type fiskebein teknikk. Det er tungt og vi har enda ikke kommet forbi tregrensen.

Etterhver flater det ut litt og vi må ta en pause for å tape litt ekstra på føttene så ikke vi får gnagsår. Vi går med brødposer i skiskoene for å unngå at skoen skal bli svett og fryse i løpet av natten. Dette skulle vise seg å være et sjakktrekk.

Endelig over tregrensen! Det var tungt å komme opp disse høydemeterne, men heldigvis aner vi ikke hva vi har foran oss. Herfra flater det ut med noen små slake bakker mot Stavkar. Vi kjører et jevnt driv innover med noen små nøttepauser.

Første delmål nådd! Stavskarhytta ligger innerst i dalen nedenfor Stavbrokka og er omkranset av fjellsider som reiser seg så godt som loddrett nesten 400 meter mot toppen (til vår fortvilelse). Hytten er selvbetjent og har 9 sengeplasser.

Her ble det ca. en times rast hvor vi fikk i oss litt mat, kokt vann, hvilt og sjekket kartet. Vi var klar over at vi skulle ta noen høydemeter nå, men etter å ha studert kartet nøyere ser det ut som det er 200 høydemeter på under 1 km. Dette skal vise seg å bli den nest tøffeste etappen på turen.

Andre etappe: Stavkar til Bossbu
7,6 km

Den bakken skulle vise seg å være en skikkelig kamp. Pulken hadde svært lite lyst til å bli med opp denne bakken. Den gjorde alt den kunne for å komme ned igjen. Til slutt måtte vi ta 30 tak, pause, 30 tak, pause osv. Etter ca 1 times kamp mot bakken og pulken flatet det ut. Nå kunne vi virkelig kjenne at vi er kommet opp i høyden (1165 moh). Tåken siger på og det begynner å ligne på en så kalt White Out.

Her må vi ha i oss litt mer næring etter å ha forbrent nok kalorier for en uke i den bakken. Jeg er sikker på at CrossFit gjengen hadde storkost seg i den bakken med pulk. Nå ser vi så å si ingenting, jeg vil tippe det var 5-10 meter sikt, så vi har en spennende tur videre. Vi jobber hardt med å se om det går opp eller ned. Plutselig kommer det en skikkelig fjellrev løpende ut av tåken med en liten sekk på ryggen. Han var på hytte til hytte tur og kunne gledelig informere oss om at det var en bakke til foran oss. Vi skulle opp til 1200 moh før det flatet ut og vi skulle få litt godt etterlengtet nedoverbakker.

Etter noen spennende kilometer med null sikt og noen knall og fall begynner vi å komme ned nok høydemeter til at sikten kommer tilbake. Nå har vi noen flate strekk før vi ankommer Bossbu.

Det ble diskutert litt om vi skulle ta inn på hytta men vi bestemte oss for at vi måtte slå opp teltet. Det var ca -7 grader og en del vind når vi begynte å lete etter teltplass. Vi fant en plass vi følte var godt egnet. Etter litt diskusjon og litt knot var teltet oppe. Da måtte vi begynne å koke vann og lage mat. Etter en lang dag med peanøtter, sjokolade, Real og havregrøt skulle det smake godt med en Amerikansk gryre fra turmatprodusenten TORO. Det endte opp med å bli helt ok.

Dag 1 er gjennomført, i morgen fortsetter turen mot Svartenut og Øyuvsbu.

The post Ekspedisjon Vinterfjellet – Dag 1/3 appeared first on Fjellfedre.

En fjellfamilie nyter solen i påsken

Sten-Andre Karlsen — Tue, 20 Mar 2018 19:17:12 +0000

Etter noen dager på fjellet var det godt å komme hjem til kone og barn. Temperaturen i Kristiansand er også ganske mye mer behagelig enn på fjellet, så når fjellfruen foreslår at vi skal ut til sjøen for å fyre bål og fiske litt er jeg ikke tung å be.

Lenge trodde vi det var bortimot umulig å få til noe særlig utendørsaktivitet med vår kjære Ebba når hun er så ung som hun er nå. Heldigvis har vi knekt koden, og funnet ut hva som fungerer greit for all parter. Jo høyere temperatur det er ute, jo enklere blir det å gjennomføre. Så lenge vi kan trille til plassen vi vil være kan vi stort sett gjøre akkurat det samme som vi normalt sett ville gjort. Med så mange muligheter rundt Kristiansand er derfor mulighetene nærmest uendelige.

cof

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-795" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="795" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-24/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_153134.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1522596694","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.000335","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

Turen denne gangen gikk til en liten bukt like vel Hellevika på Langenes. Her kan vi trille på grussti hele veien til en liten brygge med tilrettelagt bålplass. Bedre enn dette blir det neppe. Det at plassen i tillegg er en svært god sjøørretplass gjør det det hele komplett!

sdr

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-300x169.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-796" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="796" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/sdr-12/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/04/IMG_20180401_132612.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"sdr","created_timestamp":"1522589173","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"160","shutter_speed":"0.001111","title":"sdr","orientation":"0"}" data-image-title="sdr" data-image-description="" data-image-caption="

sdr

Selv om det ikke ble noe fisk denne gangen ble det et himla fint bål, vi fikk grilla både pølser og pinnebrød og Ebba fikk testet de nye solbrillene sine! Jeg gleder meg stort til å se hva fremtiden bringer!

The post En fjellfamilie nyter solen i påsken appeared first on Fjellfedre.

Snøovernatting med pulk gjennomført

Sten-Andre Karlsen — Sun, 18 Mar 2018 18:43:50 +0000

Man lærer så lenge man lever sies det. Dette gjelder visst ikke alle, men det kommer vi til. Endelig fikk vi muligheten til en overnatting i snøen igjen, og da fikk vi omsider muligheten til å teste pulken også! Det var en lærerik opplevelse, nesten utelukkende med positive overraskelser. Noen få modifikasjoner blir det før neste tur om 2 uker.

Når fredagen endelig var kommet kjente vi begge at det kriblet godt i skimusklene. Kristian meldte meg med få minutters mellomrom om jeg hadde husket ditt og datt, og jeg bekreftet hver gang. Pulken stod klar i gangen fra tidlig på morraen, klar for å ut på eventyr.

Når Kristian endelig ankommer i 16 tiden må vi gjøre plass til alt i bilen. Dette er en omfattende jobb da han har fylt bilen på samme måten som han pleier. Etter å ha tømt den helt begynner vi å fylle på igjen; pulkene på bunnen, skiene oppå, så sekkene. Jada, alt fikk en fin plass, og gutta kaster seg i bilen med stor iver.

30 min etterpå står vi klar på parkeringplassen og skal kle oss til tur. Det er her vi kommer tilbake til noen lærer aldri. Karlsen hadde ikke med skisko…. Det kan nevnes at det var noget dårlig steming et par minutter, men litt latter og hard mobbing så var det god stemning igjen. Det var bare å kaste seg i bilen og komme seg hjem å hente skoene.

I det vi kommer inn i innkjørselen ser vi skoene står der, oppå søppelbøtta. Jada, de har stått blandt alt det andre vi pakket i bilen, men har av en eller annen grunn blitt oversett. Så da var det bare å kaste skoene i bagasjerommet og komme seg avgårde igjen.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-300x225.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-659" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="659" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-51/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1521220706","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.01","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Vel fremme kasta vi oss i løypene og fikk endelig kjent på hvordan pulken fungerte – Helt utmerket! Selv om pulken var tung merket vi ikke særlig til den – den han liksom bare etter. Dragen gjorde også jobben som bare det. Det eneste vi blir nødt til å finne ut av er styrefinne og brems. I nedoverbakkene tok pulken oss igjen og «drifta» sidelengs foran oss. Dette var en utfordring vi håndterte på vei tilbake ved hjelp av et tau med knuter vi festet under hver pulk. En grei løsning, men ikke optimalt tror jeg. Har sett flere gode løsninger på dette problemet som jeg skal følge opp i løpet av uken.

Etter en god time på ski fant vi en plass vi kunne slå opp camp og rigge oss til. Kristian hadde som mål å ta litt bilder på denne turen, men det ble dessverre ikke så mye av dette da det ble mørkt fryktelig fort. Heldigvis rakk vi få opp campen før det ble helt mørkt.

Så snart alt var på plass var det selvsagt på tide med et lite bål. Det var noen fine, men fryktelig kalde minutter ved bålet før vi trakk oss inn i teltet.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-225x300.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-658" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="658" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-50/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1521230958","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"200","shutter_speed":"0.01","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Teltet leverte som alltid (Helsport Lofoten Camp X-trem) på høyeste nivå. Her lærer vi noe nytt hver gang vi setter det opp. Denne gangen tok vi oss tid til å grave frem et lite palass i forteltet før vi satt det opp. Dette fikk vi igjen for utover kvelden. Her kunne vi sitte å kose oss med brenneren igang for å få litt varme mens vi hørte på litt god gammal hiphop og nøyt litt god og varm real.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-300x225.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-657" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="657" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-49/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1521236369","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"1000","shutter_speed":"0.25","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Natten gikk perfekt som vanlig, og vi stod opp, spiste frokost og pakket sammen campen i 9 tiden.

Nå er det bare en god uke til vi skal gå Brokke-Bortelid! Det gleder vi oss veldig til! Takk for en fantastisk tur Kristian!

The post Snøovernatting med pulk gjennomført appeared first on Fjellfedre.

Topptur på fjellski

Sten-Andre Karlsen — Sat, 03 Mar 2018 14:09:02 +0000

Etter nok en uke med sykdom i begge hjem er fjellfedrene endelig på tur igjen. Denne gangen ble utfordringen større enn vanligvis. Til gjengjeld var gevinsten også helt fantastisk! Vi gikk topptur med fjellski.

Vi har planlagt denne familieturen til Hovden i flere uker og heldigvis ble det noe av den. Når alle var på plass i den varme hytten fikk fjellfedrene godkjent en topptur på ettermiddagen. Slike muligheter lar vi aldri gå fra oss, så vi kastet på oss noe lett tøy og siktet oss inn på den høyeste toppen vi kunne se fra hytta. En liten sjekk på kartet viste oss at denne toppen var 1327 meter eller 557 meter over hytten. Med Roald Amundsen på føttene var det bare å sette igang!

Det hele startet veldig greit med jevnt og rolig tempo. Kortfellene gjorde jobben og vi kunne gå omtrent rett frem hele tiden. Når vi endelig kom over tregrensen ble det betydelig brattere og vi måtte begge ut i fiskebein og gå sikk sakk oppover bakken. Nå er det jo slik at vi er over snittet glad i å prestere godt så tempoet ble nok litt høyt, så halvveis i bakken måtte vi ta en liten pause og kaste goretexjakkene og dele en halvliter pils.

Vi så også noe flotte reve spor oppover, disse måtte jo selvsagt fotograferes.

Jo høyere vi kom jo brattere ble bakkene, så vi satt oss mål om å gå ca 50 høydemeter mellom hver lille pause. Det er først nå at begge to begynner å kjenne på tanken om at vi egentlig ikke er spesielt gode på ski, vi har på oss ski som ikke er lagd for å stå ned bakker, og vi har noen jenter hjemme som er veldig glade i oss. Heldigvis klarte vi riste denne tanken av oss før vi traske på alt vi makta opp til toppen! Vel opp var utsikten og stemningen helt magisk! Dette var en fantastisk tur som ga mersmak! 557 høydemeter på 1,5 time! Nå var det bare å komme seg ned igjen da!

2 meget fornøyde fjellfedre på toppen av Svånuten!

Etter noen minutter med nyting av utsikten og skryt til hverandre var det bare å manne seg opp og sette utfor igjen. Dette var slett ikke lett på disse skiene og endte med mange knall og fall. Kan meldes at vi brukte like lang tid ned som vi brukte opp! Det vil jeg nesten si er godt gjort! Heldigvis lærte vi begge endel triks på veien nedover og gleder oss allerede til neste gang, da forhåpentligvis med litt mer passende ski!

Vel hjemme på hytten stod det et lammelår i ovnen som luktet helt fortreffelig. Takk for en fantastisk tur igjen! Må snart ut igjen!

The post Topptur på fjellski appeared first on Fjellfedre.

Ferske spor i kram snø

Sten-Andre Karlsen — Thu, 15 Feb 2018 22:14:32 +0000

Etter at mørket har senket seg er det ikke mye som beveger seg ute for tiden. Snøen laver ned og det er helt stille, med unntak av en og annen brøytebil som kjører i gatene. Det er da fjellfedrene trekker ut av sine hi for å traske til skogs, sette ferske spor i nysnøen og brenne bål.

mde

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-169x300.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg" width="578" height="1024" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-630" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg 578w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-169x300.jpg 169w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-768x1360.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-152x270.jpg 152w" sizes="(max-width: 578px) 100vw, 578px" data-attachment-id="630" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/mde/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603.jpg" data-orig-size="2240,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"mde","created_timestamp":"1518725165","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"800","shutter_speed":"0.12","title":"mde","orientation":"0"}" data-image-title="mde" data-image-description="" data-image-caption="

mde

Endelig klarte vi samkjøre oss såpass at vi rakk et lite bål sammen på kvelden igjen. Turen i kveld startet som så mange andre med noen ekstremt gira meldinger fra Kristian på facebook chaten. 40 minutter etterpå var vi begge på vei til møtepunktet vårt.

Vi bestemte oss for å ta turen litt på sparket innover og endte opp med å gå til en skikkelig sommerplass – Badeplassen ved Grimsvann. Her hadde vi utsikt over vannet og god plass til å fyre bål. Undertegnede stilte med en termos med ferdigblandet gin tonic og Kristian stilte med ved. Dette var en god oppskrift på suksess.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-300x225.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-632" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="632" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-47/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518727446","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"400","shutter_speed":"0.05","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Endelig fikk vi også planlagt litt rundt neste overnatting. Denne vil skje på Hovden om 2 uker til og da får vi endelig testet pulkene, den nye dunjakken min, og den flotte nye lua Kristian idag har gått til innkjøp av! Selv var han svært fornøyd med innkjøpet, men han måtte innrømme at fruen hadde ledd høyt av han.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-300x225.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-631" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="631" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-45/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518727689","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"1250","shutter_speed":"0.25","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Praten satt løst mens bålet forsiktig døde ut. Et nytt bål er fyrt og vi gikk glade og fornøyde hjem til kone og barn igjen.

For en deilig hobby vi har fått oss!

The post Ferske spor i kram snø appeared first on Fjellfedre.

Endelig fikk jeg med fjellfrua på tur

Sten-Andre Karlsen — Tue, 13 Feb 2018 16:57:35 +0000

Vi har en regel her i huset. Når svigermor foreslår å passe datteren vår slik at mor og far kan dra på tur sammen, sier man ikke nei. Denne gangen dro vi på skitur sammen, i retning Øvrebø.

Målet ble Naspevarden, som ligger midt mellom Øvrebø og Vennesla. Sist gang jeg var her kom jeg ikke lenger enn parkeringsplassen, men denne gangen hadde vi begge med både ski og skisko. Vi hadde lest på nett (http://www.midt-agderfriluft.no/foremelding) at det var bra føre og godt med snø i området, så vi kastet oss i bilen i 10 tiden for å få noen timer før vi måtte vende snuten hjemover.

Vel fremme på parkeringsplassen ser vi at internett hadde rett. Her var det godt med snø, helt nykjørte skispor og perfekt turvær. Vi hadde ikke satt oss veldig inn i hvor lang denne løypen egentlig var, men regna med det var gjort unna på en times tid. Det tok litt lenger tid.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-225x300.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-612" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="612" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-35/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"EVA-L09","caption":"edf","created_timestamp":"1518520367","copyright":"","focal_length":"4.5","iso":"50","shutter_speed":"0.001211","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Førsteinntrykket var enormt bra, men det tok ikke veldig lang tid før vi fant ut at løypen startet med veldig mye oppoverbakker. Dette er jo ikke et problem i seg selv, men når to nybegynnere drar på skitur er det en ting de gruer seg til, nedoverbakkene. Jeg har fått øvd litt og klarer til en viss grad å svinge og bremse, men konemor kjente nok litt ekstra på angsten for lange nedoverbakken på veien opp mot varden.

En annen ting vi merket på vei oppover var mangel på feste. Jeg hadde smørt noe i går kveld, men kjente fort at vi trengte litt bedre feste, og måtte ta en liten smørepause allerede noen minutter inn i turen.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-225x300.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-611" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="611" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-33/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"EVA-L09","caption":"edf","created_timestamp":"1518523427","copyright":"","focal_length":"4.5","iso":"50","shutter_speed":"0.005638","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Etter en liten stund nådde vi toppen og kom til et veldig fint litt flatere område. Her kunne vi endelig slappe litt av og nyte situasjonen. Vi hadde med kaffe og sjokolade som vi egentlig skulle sette oss ned og kose oss med, men begge to var såpass varme etter bakkene, at det ble bestemt at dette fikk vente til bilturen hjem.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-300x225.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-613" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="613" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-37/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518522810","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.001525","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Derfor ble det bare en liten vannpause før turen fortsatte.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-225x300.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-614" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="614" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-39/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518524435","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.001963","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Etter mye angst og grubling kom vi endelig til den fryktede nedkjøringen. Det var nå store forventninger til at disse bakkene var minst like bratte som utforbakkene de renner ned i Pyeongchang om dagen, og stemningen var litt lav et lite øyeblikk. Det viste seg heldigvis at vi tok grundig feil her også. Bakkene ned gikk som en drøm, med unntak av et lite fall fra undertegnede og noen små semi-ufrivillige telemarknedslag fra fruen.

edf

" data-medium-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-300x225.jpg" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-615" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="615" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-42/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518523124","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.003636","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

Ut.no vil ha det til at denne turen tar 1 time og den passer barn. Vi var to voksen mennesker og brukte 2,5 time på turen. Heldigvis hadde vi det gøy og koste oss masse!

Takk for turen til verdens beste fjellfru!

Løypen finner man også på ut.no: https://www.ut.no/tur/2.15737/

The post Endelig fikk jeg med fjellfrua på tur appeared first on Fjellfedre.