Trening Arkiver - Fjellfedre

Over Setesdalsheiane tidligere enn noen gang!

Sten-Andre Karlsen — Mon, 03 Jun 2019 21:43:56 +0000

I mange måneder har vi hørt fjellet rope etter oss, men på grunn av rekordlite snø har det blitt svært få vinterturer på oss i år. Dette er kjipt, men fordelen ble plutselig veldig åpenbar: Årets første barmarkstur over setesdalsheiane kom rekordtidlig i slutten av mai!

Planleggingen hadde foregått i månedsvis. Nye lettvektsekker var kjøpt inn, ruten var målt opp, pakklisten var gått gjennom utallige ganger, og kaloriene var beregnet! Ja, når vi har litt for god tid ender det fort med at vi drar det litt langt, men for oss er dette blitt en del av turen og noe vi begge syntes er veldig moro. Hvilken sekk passer best til dette formålet, hvor mye mat trenger vi, holder det med en 100 grams gassbeholder, eller må vi ha med 230 gram? Alt ble «timet og tilrettelagt» og loggført for seinere bruk. Værmeldingen meldte nydelig vær, fin temperatur og reisefeberen var virkelig begynt å stige.

Nettopp dette med pakkliste ble det lagt stor vekt på denne gangen, og det ble gjort flere revisjoner for å se hvor vi kun barbere av noen gram uten at det skulle gå ut over turens komfort og/eller sikkerhet før vi landet på noe vi var fornøyd med. Min pakkliste har litt andre ting enn Kristian sin, men velger å dele denne for å demonstrere hvordan fokuset ble satt opp.

Når dagene nærmet seg og spenningen steg, fikk vi selvfølgelig flere utfordringer å bryne oss på. Været som var meldt slo helt om, fra sol og ingen vind, til ekstrem nedbør og 10-15 m/s vind. Alle som har vært noen ganger på fjellet vet at 10-15 m/s på fjellet er ikke det samme som 10-15 m/s i lavlandet. Dette var på ingen måte noen showstopper, men mer en utfordring vi kjente skulle bli spennende å kjenne på. Kristian stilte med et uprøvd Helsport telt, og jeg med et MSR Hubba hubba NX2, som jeg på ingen måte har kjempe tro på når det blåser mye på fjellet. Endelig skulle vi få prøvd dette ut litt i skikkelig drittvær.

Men la oss hoppe videre til avreisedagen. For første gang skulle vi starte på en plass og avslutte turen på en helt annen plass. Dette innebar at vi måtte ta buss til og fra turen! Vi er vant til å ta buss til byen i Kristiansand, men å ta buss til tur var en ny erfaring og helt klart noe vi kommer til å gjøre flere ganger.

Bussen fra Kristiansand sentrum gikk klokka ca kl. 0900 og skulle med et par bussbytter ta oss til Bortelid hvor vi startet vår fjellvandring. Dette gikk som smurt, og de siste kilometerne fra Kyrkjebygda var det faktisk taxi for buss! Det er en ordning jeg virkelig kan bli vandt til! På plass på parkeringsplassen på Bortelid ble det par high fives, en liten matbit og en lite skål fra lommelerken før vi satte av gårde. Kristian hadde bestemt at vi skulle følge en løype innover hvor han hadde gått på ski i vinter. Dette viste seg å fungere greit en periode, selv om bakkene var tunge på de store steinene i stien. Det tok oss ikke mange bakker før vi begge forstod at vi hadde kledd oss alt for mye med tanke på hva vi nå skulle gjennom, og det endte med en rask pause der jakke, ullundertøy og luer ble pakker bort. Det må også sies at værmeldingen bomma denne dagen. Det kjipe været vi skulle ha oppover dalen var byttet ut med blå himmel, 18 grader og så godt som ingen vind! Dette med vind endret seg (heldigvis!) når vi hadde klatret noen høydemeter og begynte å kjenne at fjellet er noe helt annet enn parkeringsplassen vi nettopp hadde stått på.

Turen oppover gikk greit, men når vi kom til Reinstjønndalen bestemte vi oss for å ta en kjapp matbit igjen for å holde pumpa gående videre. Her fikk vi tatt litt bilder, lest litt kart og snakket om førsteinntrykket på de nye sekkene. (Geek alert): Kristian hadde den letteste 60 literen til Ospray (Levity 60, som btw kun veier 800 gram!!). Denne sekken skulle være komfortabel med opptil 13kg vekt, men med speilrefleks og litt ekstra komfort bikket nok sekken 17kg. Dette skulle vise seg å fungere veldig fint på denne turen. Undertegnede hadde Gregory sin lettvekter (Optic 58) som klokker inn på 1140g, denne sekken skal gå god for å være komfortabel med 16kg last som stemmer godt med hva jeg hadde med meg på turen. Vi kommer til å gå mer i dybden på disse sekkene i en egen artikkel senere.

Det er når vi for første gang på turen møter på sånne flotte bekker som dette at vi kjenner at vi virkelig er på tur. Endelig er det oss mot/med naturen! Turen var såvidt startet og målet var å nå Gaukheiområdet i løpet av dagen. Her i Reinstjønndalen gikk vi forresten forbi en nydelig liten gapahuk som jeg tipper er mye brukt av barnefamilier i området. Vi har store planer om å ta med familien opp her så fort vi får sjansen.

Turen fortsatte innover Reinstjønndalen før vi dro over i Grasdalen. Her klarte ikke unge Karlsen å dy seg og fiskestangen måtte rigges. Ikke at man hadde «behov» for fisk mtp mat, eller hadde enorm tro på fantastisk fangst, men for noen herlige tjønner det lå oppover denne lille dalen. Jeg fisket raskt over når vi gikk forbi, mens Kristian tok seg en strekk i lyngen og knipset noen bilder.

Tanken vår var å følge dalen helt opp til vi møtte på DNT løypa rundt Langvatn og følge denne til Pytten som skulle bli vår neste pause. Her må vi innrømme at vi fikk et skummelt bilde inn i hva Norge er på vei til å bli nå i disse Natur og miljø tider. Hele DNT løypen var blitt omgjort til en anleggsvei på grunn av bygging av en demning i Langevatn. Den en gang vannvittig flott løype i «urørt natur» var blitt om til en vei for gravemaskiner og dumpere.

Etter å ha gått noen deprimerende km på anleggsvei kom vi omsider tilbake på stien. Her var det trær merket med fluoriserende spray for å minne oss om at det ikke vil se slik ut neste gang vi går her. Vi kunne selvfølgelig gått en annen rute, til Gaukhei som var mer uberørt, men det er noe med det å faktisk se hva disse vedtakene gjør og hvilke inngrep det har på landskapet og naturen. Hvor kort tid det faktisk tar å ødelegge et landskap som er formet av mange titalls-tusen år med isbre. Heldigvis har vi ikke sett noen vindmøller enda.

Etterhvert begynte vi å skjønne at vi hadde gått litt feil, det skulle ikke være så mye stigning her? Vi kikket på kartet og måtte innse at vi hadde bommet litt… Det er jo en gang slik, at når man først har gått litt feil (hver fall når det har vært høydemeter involvert) er det vanskelig å snu for å så gå tilbake igjen. Det kan jo være vi egentlig holder på å finne en snarvei? Unnskyldningene er mange…

Det blir brattere og brattere og hver eneste mulighet ned til stien (som forøvrig gikk langs vannet) er blokkert av stup. Vi klatrer og peser i elgen sitt fotspor i lang tid oppover fjellet. Jeg er sikker på at det ikke har gått mennesker på veldig lenge i dette ufremkommelig terrenget, men vi kunne jo ikke snu når vi var kommet så langt allerede. «Det kommer nok en mulighet som ikke innebærer et basehopp» hører jeg tørt fra Kristian i det han presser fra det han klarer oppover fjellet. Vi trøster oss enda med at vi fikk jo en flott utsikt på toppen, og til slutt kom vi oss ned til vannet igjen etter å ha pyset oss ned en tullete bratt skrent.

Nede ved Fosstjønn var det helt nydelig og vi unnet oss en rask fiskepause før vi gikk videre mot Pytten. Det ble et par sardin-små ørret før vi rasket med oss sakene våre og turet videre opp Ådalen. Her var det rester av en gammel bosetning. Tenk at det bodde folk her for mange år siden. Det er fascinerende å tenke på, langt unna butikken, vei og kollektivtilbud. Jeg skjønner de godt, her bodde de i naturskjønne omgivelser og var mest sannsynligvis relativt selvforsynte med det de trengte.

Når vi ankom Pytten var Kristian relativt sliten så vi tok en pust i bakken før vi begynte på stigningen opp til fjellet. Herfra går det rett opp i ca 1-2 km til man er godt over tregrensa. DNT hadde jo selvfølgelig sendt ut en skikkelig fjellgeit med rød malekost som hadde flekket hele turen opp. Det var sikkert den «letteste» veien opp, men vi kjempet, pustet og peset som ville dyr før vi var oppe. Klok av skade har jeg innsett at når man virkelig kjemper mot en slik bakke, er den beste medisinen å bare snu seg for å se på utsikten. Da ser man hvor mange høydemeter man har tilbakelagt og er som regel alltid en vakkert skue.

Vi hadde satt oss som mål om å komme til Gaukhei i løpet av dagen, men innså at det fristet mer å slå leir ved et vann sør for Gaukhei. Vi siktet oss inn på området rundt Bergetjønni som skulle vise seg å være helt perfekt. Her fant vi et nydelig flatt området med naturlig drenering, kort vei til vann og ikke så langt fra løypen.

Noe av det beste jeg vet med tur er når man kaster sekken for dagen og skal til å slå leir. Hvis sekken har vært tung så kan man nesten kjenne at man letter litt. Da var det bare å få opp telt og pakke ut av sekkene. Vi la sovepose og liggeunderlag klart til kvelden og rigget oss i Helinox stolene. Fantastiske stoler med lav vekt og knallgod komfort. Det er så deilig å sette seg ned og nyte naturen mens maten koker etter en lang dag på beina. Dette er 640g jeg gjerne bærer ekstra!

På denne turen har vi kun tatt med oss drytech og havregryn og noen brødskriver for å spare litt på vekten. Det var tilbud på Summit to eat så vi tenkte å gi de en «real» sjanse. REAL sitter enda litt i halsen etter vinterturen der vi bare spiste REAL Pulled Pork fordi det var på tilbud. Dette er kanskje den største tabben vi har gjort på matfronten noen gang og jeg vil virkelig ikke anbefale noen å bare kjøpe inn en smak fordi det er på tilbud. Det angrer man fort på når man er nede i den femte porsjonen med samme smak. Hele den opplevelsen ga oss litt avsmak på real så spenningen var stor da vi smakt på vår første Summit to Eat! Vi hadde tatt med litt forskjellige retter denne gangen, og alle var svært gode. Det at de koster halvparten av Real (49,- pr. stk) er jo heller ikke så galt.

Etter middag begynte vi å kunne se konturen av det været vi hadde ventet på. Det skulle regne og blåse hardt hele natten og utover neste dag, så da var det bare å sjekke bardunene og krype ned i posen. Kristian sovnet selvfølgelig med en gang, noe som førte til at jeg ble liggende høre snorkingen hans i en ustemt symfoni med regnet som hamret på duken en god stund før også jeg sluknet.

Etter en god natt søvn var det på’an igjen. Jeg våknet til det jeg trodde var Kristian prate med seg selv, noe som viste seg å være en morgenvideo i teltet. Det var faktisk ganske koselig å ligge å høre på og noen få minutter etter han var ferdig hørte jeg brenneren starte og det var da jeg skjønte at kaffe var på vei! Kan du tenke deg en bedre måte å våkne på?? Litt knitring i duken fra lett regnvær, deilig temperatur og frisk luft i teltet, lyden av brenneren, lukten av kaffe, og en god kamerat i naboteltet som gleder seg like mye til dagens eventyr!

Det må også nevnes at vi på dette tidspunktet innså hvor solbrente vi begge var, at endte opp med å åpne en brannskadegel pose fra førstehjelpsettet for å smøre oss så godt vi kunne. Heldigvis skulle det ikke bli så veldig mye mer sol idag.

Når kaffen var drukket og maten fortært var det bare å pakke sekken igjen og fortsette på reisen vår. Selv om vi var ferdig med de verste høydemeterne, startet vi med enda mer bakker før vi kom opp på platået. Herfra var utsikten perfekt, selv om været var noget hardt. Vinden på toppen var så kraftig at vi faktisk måtte gå litt på skrå for å gå rett frem! Må innrømme at når man er kledd godt, syntes jeg faktisk det er EKSTRA gøy når vi får skikkelig drittvær! Når man får kjent litt på elementene og forstår hvor man er og hva man gjør! Det hender det kommer noen tanker der jeg lurer veldig på hvorfor vi gjør det, men så når vi en topp og jeg ser utsikten over området og svaret sier seg selv. Dette er hvorfor.. Dette er faktisk livet!

På vei mot Tjønndalen går løypen innom Gaukhei. Det var hele tiden planen å følge løypen hele veien, men når vi kom til nedstigningen til Gaukhei endret dette seg umiddelbart. Jeg er på ingen måte kjent for å være god på å finne snarveier, men jeg er veldig kjent for å prøve på nettopp det, og idag var intet unntak! Det virket åpenbart for meg at dersom vi fulgte ryggen på toppen vi var på på skrå bortover Gaukheidalen mot Gaukheitjønni ville vi spare oss for svært mange høydemeter. Kristian var umiddelbart svært skeptisk til å gå av løypen, mye på grunn av mine tidligere smarte snarveier, men også fordi han mente det var lettere å bare gå på stien. Han var så skeptisk at han insisterte på å filme hele opplegget sånn at han kunne bevise mitt nederlag i ettertid. La meg da hoppe frem 5 minutter og si, snarveien her sparte oss MANGE høydemeter, og før vi viste ordet av det var vi tilbake på DNT løypen langs Gaukheittjønni. Her var stien fantastisk å gå på og vi bestemte oss for å stoppe å ha lunsj og noen kast ved vannet.

Det ble med 5-6 kast før jeg innså at her var det mat som måtte prioriteres, så vi satt oss ned og kastet i oss en brødskive og litt nøtter før vi fortsatte ferden mot dagens mål – Tjønndalen. Vi skulle egentlig gå ganske langt nå før vi skulle ta neste pause, men når solen plutselig tittet frem og vi så den lille koia ved Veste Langsvatnet klarte vi ikke bare gå forbi.

Her ble vi sittende en halvtimes tid og kjenne på sola, diskutere ruten videre og fundere på hva kone og barn styrte med hjemme. På dette tidspunktet begynte vi også å bli slitne og kjente veldig på at det skulle bli godt å komme ned til hytta og få av seg skoene. Heldigvis var det mest nedoverbakker igjen så turen gikk kjapt og før vi viste ordet av det stod vi midt i Øyuvsbu/Gaukhei/Tjønndalen-krysset.

Gleden var stor når vi endelig kunne se navnet på skiltet og visste at det ikke var lenge igjen. Vi hadde nok gått litt hardt de siste kilometerene der, for jeg husker enda følelsen av å sette meg ned og kjenne hvordan beina sa klart ifra til resten av kroppen at nå er det snart nok. Kristian holdt motet oppe (som han så ofte gjør) og kjørte en kort peptalk mens han serverte sjokolade og nøtter til den store gullmedalje. Snart fremme. Myke senger. Skoene skal av. Fyr i peisen. Varm kaffe. Tørre sokker. Alt dette fristet en sliten Karlsen såpass mye, at tempoet var høyere nå enn før pausen, og plutselig stod vi der med en utsikt jeg knapt klarer å beskrive. Og like nedi dalen – der lå hytta!

De siste 200 meterne var en bratt knallhard nedoverbakke, men møtet med hytten gjorde at det var helt klart verdt hvert skritt!

Dette var vårt første møte med Tjønndalen hytten, og jeg må si det var en svært positiv overraskelse! Nok av sengeplasser, langbord, ved, og et greit lite kjøkken. Reint var det jammen også! Resten av kvelden ble brukt på å spille kort, høre på radio,spise drytech og prate om turen.

Det var en ting jeg ikke hadde beregnet kjempe godt i pakklisten min. Jeg tok med en sovepose som skulle tåle om det ble kuldegrader på natta. Det jeg ikke tenkte på var at vi skulle sove inne i en varm hytte den ene natten. Dette førte til at mine 8 timer med søvn endte som 7×1 timer søvn, for cirka en gang i timen våknet jeg og måtte lufte i soveposen. Det var rett å slett ikke gunstig med en tykk sovepose inne på hytten, spesielt siden vi putta på et par kubber i ovnen før vi la oss til å sove. Heldigvis gjorde ikke det noen ting på morraen, for været var nydelig, alt tøyet var tørt og turen skulle fortsette, hvertfall noen timer til!

I det vi gikk ut av hytten og skal til å gå derfra møtte vi på en hel bataljon med ungdommer på tur. Vi kom litt i prat med dem og det viste seg at det var en arrangert tur med DNT Ung. Disse unge guttene og jentene hadde gått fra Kvinen til Langeid på 3-4 dager på samme tid som oss. Det må jeg jammen si at jeg syntes er ganske imponerende. Både meg og Kristian begynte umiddelbart å fundere på hvor tidlig vi kan få jentene våre med på DNT ung, og det viser seg at det lar seg gjøre ganske tidlig! Vi må selvsagt være med i starten, men det er absolutt noe vi skal se nærmere på!

En annen ting de gjorde oss obs på var at bussen ikke gikk klokka 16:00 slik Kristian var fast bestemt på at den gjorde. Bussen skulle ikke være på Langeid før klokka 1715, noe som ga oss 6 timer på å gå 7 km! Som om vi ikke hadde godt tid fra før hadde vi nå plutselig ekstremt god tid, men vi bestemte oss for å starte turen likevel og ta oss noen lage fine pauser og prøve å ta masse fine bilder.

Når vi plutselig merket at vi var kommet til grusveien, og det var fortsatt 3 timer til bussen skulle gå bestemte vi oss for å søke ly fra regnværet ved å slå opp ytterteltet til MSR teltet mitt og lage vår siste drytech for turen. Med fantastisk utsikt, satt vi der da på hver vår stol inni ytterteltet og koste oss en times tid før vi bestemte oss for at vi like gjerne kunne dra ned til veien og skifte. Begge hadde med seg en ren t-skjorte til bussturen hjem, og det fristet veldig å få den på!

En lite hopp senere var vi tilbake i sivilisasjonen. En fantastisk tur var igjen gjennomført, og alt gikk etter planen! Vi hadde gått 45 km på 2 dager, og er svært fornøyd med hvordan tur gikk! Nå var det bare å sitte å nyte utsikten mens vi ventet på bussen.

The post Over Setesdalsheiane tidligere enn noen gang! appeared first on Fjellfedre.

På grensen til glamping

Sten-Andre Karlsen — Sun, 06 May 2018 17:47:35 +0000

Når vi begynte å snakke om denne livstilendringen snakket vi om enkel turmat, lange turer og høye topper. Det har vist seg at dette ikke alltid er så lett å kombinere med det å være småbarnsfar. Derfor må vi av å til gjøre noe litt annerledes, bare for å få den overnattingen vi trenger for å føles oss litt som skaufolk.

Denne gangen gikk turen tilbake til gapahuken «vår» sammen med gjestefjellfar Marius. Marius har erfaring fra HV og har overnattet i skauen mer en gjennomsnittet tidligere, men trolig aldri på denne måten. Middag og kos stod i fokus og sekken var fylt med dåhjortcaré, dåhjortsteik, poteter, søtpotetpure, kraft, aromasopp, bacon, sellerirot, brokkoli og sylta rødbeter. Alt lå til rette for å få et heidundranes måltid, og det kan jeg skrive under på at det ble!

Kristian hadde tatt med kull denne gangen for å få litt ekstra varme til grillingen, noe som ga oss et perfekt utgangspunkt til å bygge ei skikkeligbål når mørket senket seg.

Middagen ble helt nydelig og resten av kvelden og natte ble brukt på bålbrenning, fiskeskrøner, jobbprat, deling av babyerfaringer og rødvinssmaking.

Som alltid en fantastisk tur! Takk for turen Kristian og Marius! Dette må gjentas!

The post På grensen til glamping appeared first on Fjellfedre.

Langturen er blitt enda lenger

Sten-Andre Karlsen — Tue, 20 Mar 2018 12:59:30 +0000

Endelig kan jeg si at vi (til en viss grad) kan stå på ski og føler oss relativt komfortable på vinterfjellet. Det kunne jeg ikke si for 4 mnd siden! Vi har derfor kommet frem til en liten endring i planen vår.

Vi har lenge snakket om en skikkelig langtur i løpet av vinteren. Nå er vinteren på hell og påsken er nå låst som reisetid. Planen vår var egentlig å gå fra bommen på nedsiden av Øyuvsbu på Brokke til Bortelid, men etter noen turer har vi nå funnet ut at vi må utfordre oss litt mer denne turen enn vi ellers har gjort. Avgang fra Valle er mandag 26. mars og ruten er som følger:

Dag 1

1. Etappe: Berg i Valle til Stavkar 6,4 km, ca 400 høydemeter på merket vinterløype.

2. Etappe: Stavkar til Bossbu 7,6 km, ca 200 høydemeter opp og 200 høydemeter ned, merket vinterløype Bossbu hytten.

3. Etappe: Bossbu til Svartenut 7,9 km, ca 200 høydemeter nedstigning.

Dag 2.

1. Etappe: Svartenut til Øyuvsbu – Ca 15 km flatt terreng.

2. Etappe: Øyuvsbu – Gaukhei – 15,4 km slakt nedover. Her går vi så langt mot Gaukhei som mulig før vi må slå leir.

Dag 3

Gaukhei – Ljosland/Bortelid – 17,1 km nedover Kommikasjon med omverdenen på gaukhei for å avtale transport på Ljosland eller Bortelid.

Det vil altså si at vi har satt opp en rute på 69,4 km på 3 dager. Mange vil sikkert kalle dette noget optimistisk, og til disse vi jeg si – Helt riktig observert! Vi er jo 2 optimistiske pappaer på tur, så vi er ganske sikre på at med god innsats og jevnt rolig tempo gjennom hele dager skal vi nå målet. Dersom vi ikke rekker fram til onsdag vil vi utnytte muligheten til å ringe fra en av hyttene på veien og fortelle om forsinkelsen. Skulle vi (mot formodning) se veldig tidlig at dette er helt umulig har vi også muligheten til å hoppe av ved Øyuvsbu.

Nå gleder vi oss helt vanvittig mye til tur! På tide med ny pakkeliste!

The post Langturen er blitt enda lenger appeared first on Fjellfedre.

Snøovernatting med pulk gjennomført

Sten-Andre Karlsen — Sun, 18 Mar 2018 18:43:50 +0000

Man lærer så lenge man lever sies det. Dette gjelder visst ikke alle, men det kommer vi til. Endelig fikk vi muligheten til en overnatting i snøen igjen, og da fikk vi omsider muligheten til å teste pulken også! Det var en lærerik opplevelse, nesten utelukkende med positive overraskelser. Noen få modifikasjoner blir det før neste tur om 2 uker.

Når fredagen endelig var kommet kjente vi begge at det kriblet godt i skimusklene. Kristian meldte meg med få minutters mellomrom om jeg hadde husket ditt og datt, og jeg bekreftet hver gang. Pulken stod klar i gangen fra tidlig på morraen, klar for å ut på eventyr.

Når Kristian endelig ankommer i 16 tiden må vi gjøre plass til alt i bilen. Dette er en omfattende jobb da han har fylt bilen på samme måten som han pleier. Etter å ha tømt den helt begynner vi å fylle på igjen; pulkene på bunnen, skiene oppå, så sekkene. Jada, alt fikk en fin plass, og gutta kaster seg i bilen med stor iver.

30 min etterpå står vi klar på parkeringplassen og skal kle oss til tur. Det er her vi kommer tilbake til noen lærer aldri. Karlsen hadde ikke med skisko…. Det kan nevnes at det var noget dårlig steming et par minutter, men litt latter og hard mobbing så var det god stemning igjen. Det var bare å kaste seg i bilen og komme seg hjem å hente skoene.

I det vi kommer inn i innkjørselen ser vi skoene står der, oppå søppelbøtta. Jada, de har stått blandt alt det andre vi pakket i bilen, men har av en eller annen grunn blitt oversett. Så da var det bare å kaste skoene i bagasjerommet og komme seg avgårde igjen.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-659" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="659" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-51/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1521220706","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.01","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_171825-1024x768.jpg" />

Vel fremme kasta vi oss i løypene og fikk endelig kjent på hvordan pulken fungerte – Helt utmerket! Selv om pulken var tung merket vi ikke særlig til den – den han liksom bare etter. Dragen gjorde også jobben som bare det. Det eneste vi blir nødt til å finne ut av er styrefinne og brems. I nedoverbakkene tok pulken oss igjen og «drifta» sidelengs foran oss. Dette var en utfordring vi håndterte på vei tilbake ved hjelp av et tau med knuter vi festet under hver pulk. En grei løsning, men ikke optimalt tror jeg. Har sett flere gode løsninger på dette problemet som jeg skal følge opp i løpet av uken.

Etter en god time på ski fant vi en plass vi kunne slå opp camp og rigge oss til. Kristian hadde som mål å ta litt bilder på denne turen, men det ble dessverre ikke så mye av dette da det ble mørkt fryktelig fort. Heldigvis rakk vi få opp campen før det ble helt mørkt.

Så snart alt var på plass var det selvsagt på tide med et lite bål. Det var noen fine, men fryktelig kalde minutter ved bålet før vi trakk oss inn i teltet.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-658" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="658" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-50/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1521230958","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"200","shutter_speed":"0.01","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_200917-768x1024.jpg" />

Teltet leverte som alltid (Helsport Lofoten Camp X-trem) på høyeste nivå. Her lærer vi noe nytt hver gang vi setter det opp. Denne gangen tok vi oss tid til å grave frem et lite palass i forteltet før vi satt det opp. Dette fikk vi igjen for utover kvelden. Her kunne vi sitte å kose oss med brenneren igang for å få litt varme mens vi hørte på litt god gammal hiphop og nøyt litt god og varm real.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-657" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="657" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-49/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1521236369","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"1000","shutter_speed":"0.25","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/03/IMG_20180316_213927-1024x768.jpg" />

Natten gikk perfekt som vanlig, og vi stod opp, spiste frokost og pakket sammen campen i 9 tiden.

Nå er det bare en god uke til vi skal gå Brokke-Bortelid! Det gleder vi oss veldig til! Takk for en fantastisk tur Kristian!

The post Snøovernatting med pulk gjennomført appeared first on Fjellfedre.

Topptur på fjellski

Sten-Andre Karlsen — Sat, 03 Mar 2018 14:09:02 +0000

Etter nok en uke med sykdom i begge hjem er fjellfedrene endelig på tur igjen. Denne gangen ble utfordringen større enn vanligvis. Til gjengjeld var gevinsten også helt fantastisk! Vi gikk topptur med fjellski.

Vi har planlagt denne familieturen til Hovden i flere uker og heldigvis ble det noe av den. Når alle var på plass i den varme hytten fikk fjellfedrene godkjent en topptur på ettermiddagen. Slike muligheter lar vi aldri gå fra oss, så vi kastet på oss noe lett tøy og siktet oss inn på den høyeste toppen vi kunne se fra hytta. En liten sjekk på kartet viste oss at denne toppen var 1327 meter eller 557 meter over hytten. Med Roald Amundsen på føttene var det bare å sette igang!

Det hele startet veldig greit med jevnt og rolig tempo. Kortfellene gjorde jobben og vi kunne gå omtrent rett frem hele tiden. Når vi endelig kom over tregrensen ble det betydelig brattere og vi måtte begge ut i fiskebein og gå sikk sakk oppover bakken. Nå er det jo slik at vi er over snittet glad i å prestere godt så tempoet ble nok litt høyt, så halvveis i bakken måtte vi ta en liten pause og kaste goretexjakkene og dele en halvliter pils.

Vi så også noe flotte reve spor oppover, disse måtte jo selvsagt fotograferes.

Jo høyere vi kom jo brattere ble bakkene, så vi satt oss mål om å gå ca 50 høydemeter mellom hver lille pause. Det er først nå at begge to begynner å kjenne på tanken om at vi egentlig ikke er spesielt gode på ski, vi har på oss ski som ikke er lagd for å stå ned bakker, og vi har noen jenter hjemme som er veldig glade i oss. Heldigvis klarte vi riste denne tanken av oss før vi traske på alt vi makta opp til toppen! Vel opp var utsikten og stemningen helt magisk! Dette var en fantastisk tur som ga mersmak! 557 høydemeter på 1,5 time! Nå var det bare å komme seg ned igjen da!

2 meget fornøyde fjellfedre på toppen av Svånuten!

Etter noen minutter med nyting av utsikten og skryt til hverandre var det bare å manne seg opp og sette utfor igjen. Dette var slett ikke lett på disse skiene og endte med mange knall og fall. Kan meldes at vi brukte like lang tid ned som vi brukte opp! Det vil jeg nesten si er godt gjort! Heldigvis lærte vi begge endel triks på veien nedover og gleder oss allerede til neste gang, da forhåpentligvis med litt mer passende ski!

Vel hjemme på hytten stod det et lammelår i ovnen som luktet helt fortreffelig. Takk for en fantastisk tur igjen! Må snart ut igjen!

The post Topptur på fjellski appeared first on Fjellfedre.

Ferske spor i kram snø

Sten-Andre Karlsen — Thu, 15 Feb 2018 22:14:32 +0000

Etter at mørket har senket seg er det ikke mye som beveger seg ute for tiden. Snøen laver ned og det er helt stille, med unntak av en og annen brøytebil som kjører i gatene. Det er da fjellfedrene trekker ut av sine hi for å traske til skogs, sette ferske spor i nysnøen og brenne bål.

mde

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg" width="578" height="1024" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-630" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg 578w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-169x300.jpg 169w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-768x1360.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-152x270.jpg 152w" sizes="(max-width: 578px) 100vw, 578px" data-attachment-id="630" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/mde/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603.jpg" data-orig-size="2240,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"mde","created_timestamp":"1518725165","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"800","shutter_speed":"0.12","title":"mde","orientation":"0"}" data-image-title="mde" data-image-description="" data-image-caption="

mde

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_200603-578x1024.jpg" />

Endelig klarte vi samkjøre oss såpass at vi rakk et lite bål sammen på kvelden igjen. Turen i kveld startet som så mange andre med noen ekstremt gira meldinger fra Kristian på facebook chaten. 40 minutter etterpå var vi begge på vei til møtepunktet vårt.

Vi bestemte oss for å ta turen litt på sparket innover og endte opp med å gå til en skikkelig sommerplass – Badeplassen ved Grimsvann. Her hadde vi utsikt over vannet og god plass til å fyre bål. Undertegnede stilte med en termos med ferdigblandet gin tonic og Kristian stilte med ved. Dette var en god oppskrift på suksess.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-632" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="632" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-47/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518727446","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"400","shutter_speed":"0.05","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204405-1024x768.jpg" />

Endelig fikk vi også planlagt litt rundt neste overnatting. Denne vil skje på Hovden om 2 uker til og da får vi endelig testet pulkene, den nye dunjakken min, og den flotte nye lua Kristian idag har gått til innkjøp av! Selv var han svært fornøyd med innkjøpet, men han måtte innrømme at fruen hadde ledd høyt av han.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-631" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="631" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-45/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518727689","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"1250","shutter_speed":"0.25","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180215_204808-1024x768.jpg" />

Praten satt løst mens bålet forsiktig døde ut. Et nytt bål er fyrt og vi gikk glade og fornøyde hjem til kone og barn igjen.

For en deilig hobby vi har fått oss!

The post Ferske spor i kram snø appeared first on Fjellfedre.

Endelig fikk jeg med fjellfrua på tur

Sten-Andre Karlsen — Tue, 13 Feb 2018 16:57:35 +0000

Vi har en regel her i huset. Når svigermor foreslår å passe datteren vår slik at mor og far kan dra på tur sammen, sier man ikke nei. Denne gangen dro vi på skitur sammen, i retning Øvrebø.

Målet ble Naspevarden, som ligger midt mellom Øvrebø og Vennesla. Sist gang jeg var her kom jeg ikke lenger enn parkeringsplassen, men denne gangen hadde vi begge med både ski og skisko. Vi hadde lest på nett (http://www.midt-agderfriluft.no/foremelding) at det var bra føre og godt med snø i området, så vi kastet oss i bilen i 10 tiden for å få noen timer før vi måtte vende snuten hjemover.

Vel fremme på parkeringsplassen ser vi at internett hadde rett. Her var det godt med snø, helt nykjørte skispor og perfekt turvær. Vi hadde ikke satt oss veldig inn i hvor lang denne løypen egentlig var, men regna med det var gjort unna på en times tid. Det tok litt lenger tid.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-612" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="612" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-35/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"EVA-L09","caption":"edf","created_timestamp":"1518520367","copyright":"","focal_length":"4.5","iso":"50","shutter_speed":"0.001211","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_111246-768x1024.jpg" />

Førsteinntrykket var enormt bra, men det tok ikke veldig lang tid før vi fant ut at løypen startet med veldig mye oppoverbakker. Dette er jo ikke et problem i seg selv, men når to nybegynnere drar på skitur er det en ting de gruer seg til, nedoverbakkene. Jeg har fått øvd litt og klarer til en viss grad å svinge og bremse, men konemor kjente nok litt ekstra på angsten for lange nedoverbakken på veien opp mot varden.

En annen ting vi merket på vei oppover var mangel på feste. Jeg hadde smørt noe i går kveld, men kjente fort at vi trengte litt bedre feste, og måtte ta en liten smørepause allerede noen minutter inn i turen.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-611" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="611" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-33/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"EVA-L09","caption":"edf","created_timestamp":"1518523427","copyright":"","focal_length":"4.5","iso":"50","shutter_speed":"0.005638","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_120345-768x1024.jpg" />

Etter en liten stund nådde vi toppen og kom til et veldig fint litt flatere område. Her kunne vi endelig slappe litt av og nyte situasjonen. Vi hadde med kaffe og sjokolade som vi egentlig skulle sette oss ned og kose oss med, men begge to var såpass varme etter bakkene, at det ble bestemt at dette fikk vente til bilturen hjem.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-613" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="613" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-37/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518522810","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.001525","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115328-1024x768.jpg" />

Derfor ble det bare en liten vannpause før turen fortsatte.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg" width="640" height="853" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-614" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-225x300.jpg 225w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-203x270.jpg 203w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="614" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-39/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034.jpg" data-orig-size="2976,3968" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518524435","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.001963","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_122034-768x1024.jpg" />

Etter mye angst og grubling kom vi endelig til den fryktede nedkjøringen. Det var nå store forventninger til at disse bakkene var minst like bratte som utforbakkene de renner ned i Pyeongchang om dagen, og stemningen var litt lav et lite øyeblikk. Det viste seg heldigvis at vi tok grundig feil her også. Bakkene ned gikk som en drøm, med unntak av et lite fall fra undertegnede og noen små semi-ufrivillige telemarknedslag fra fruen.

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg" width="640" height="480" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-615" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-300x225.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-768x576.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-360x270.jpg 360w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="615" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/edf-42/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840.jpg" data-orig-size="3968,2976" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"4","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"edf","created_timestamp":"1518523124","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.003636","title":"edf","orientation":"0"}" data-image-title="edf" data-image-description="" data-image-caption="

edf

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/02/IMG_20180213_115840-1024x768.jpg" />

Ut.no vil ha det til at denne turen tar 1 time og den passer barn. Vi var to voksen mennesker og brukte 2,5 time på turen. Heldigvis hadde vi det gøy og koste oss masse!

Takk for turen til verdens beste fjellfru!

Løypen finner man også på ut.no: https://www.ut.no/tur/2.15737/

The post Endelig fikk jeg med fjellfrua på tur appeared first on Fjellfedre.

Morgentrening uten bål

Sten-Andre Karlsen — Mon, 22 Jan 2018 12:35:47 +0000

Når man virkelig vil noe, gjør man alt i sin makt for at sitt ønske skal bli virkelighet. Idag stod jeg opp klokka 0615, for å gå på trening – på treningssenter.

For de som kjenner meg vil nok dette komme som et lite sjokk. Unge Karlsen er hverken kjent for å stå opp tidlig eller dra på treningssenter, snare tvert imot! Det har seg nå slik at dette er endel av planen vår. For at begge skal klare å trene, og helst samtidig må vi gjøre dette på morraen før jobb.

Jeg skal ikke snakke for mye om hvor tungt vi har løftet, men jeg kan si det var slett ikke imponerende for noen. Det jeg derimot har tenkt å si er hva vi har gjort. Dag 1 ble publisert som et kort innlegg med opplegget, og slik blir dag 2 også. Foreløpig prøver vi oss litt frem for å få inn teknikkene, før vi setter et fast program i løpet av et par uker som vi skal følge slavisk.

Treningen ble idag slik:

– Oppvarming på mølla, ca 7 minutter
– Knebøy 5×5
– Stående roing 5×5
– Militærpress 5×5
– Benkpress 5×5
– Butterfly med kabel (eller batman som Kristian kaller den) til vi ikke klarte med i 3 runder.

Mye store muskelgrupper for å utvikle oss fort og komme igang!

Det kommer en kort oppdatering hver mandag og torsdag fra treningen. Nå må målet være å komme igang med hjemmetrening i ca 30 minutter om dagen.

Gleder meg til neste bål jeg..

The post Morgentrening uten bål appeared first on Fjellfedre.

Vanskelig med skitur uten skisko

Sten-Andre Karlsen — Sun, 21 Jan 2018 18:16:59 +0000

Ingen søndag uten søndagstur sies det. Idag var intet unntak for denne regelen! Klokka 0900 stod jeg klar utenfor døra til Kristian, pakket og klar til skitur på Drivenes – trodde jeg. Det hverken jeg eller Kristian hadde regnet med med var at skiskoene mine stod igjen i gangen hjemme…

cof

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-435" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="435" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-6/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1516531892","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"160","shutter_speed":"0.002889","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_105132-1024x578.jpg" />

Vi hadde kommet frem og skulle ta på oss skiene når vi oppdaget tabben. Det må sies at det ikke var spesielt god stemning i bilen på vei hjem igjen. Greit, jeg tar selvkritikk for den, men heldigvis er ikke Kristian spesielt langsur. Få minutter etter hadde vi allerede bestemt at vi tar en treningstur i Vågsbygdskauen og brenner et lite bål før vi venner hjem til kone og barn.

cof

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-436" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="436" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/cof-7/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"cof","created_timestamp":"1516534774","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.000943","title":"cof","orientation":"0"}" data-image-title="cof" data-image-description="" data-image-caption="

cof

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_113934-1024x578.jpg" />

Denne gangen ble det faktisk en skikkelig treningsøkt også! Vi bestemte oss for å trøkke skikkelig til opp til Øvre Barlinddalsheia. Dette er altså 100 høydemeter på veldig kort tid. Oppvarmingen ble godt tempo rundt Grimsvann, før vi stoppet for å ta av oss alt av jakker, og peisa på opp skråningen. Denne bakken var skikkelig trening kan jeg garantere.

sdr

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-438" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="438" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/sdr-8/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"sdr","created_timestamp":"1516534850","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.001085","title":"sdr","orientation":"0"}" data-image-title="sdr" data-image-description="" data-image-caption="

sdr

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_114049-1024x578.jpg" />

Vel fremme på toppen var det bare å sette seg ned og nyte utsikten over hele Kristiansand med litt kaffe, mens bålet varmet både oss og en bibringeragu-sandwich som Kristian hadde tatt med til oss. Jeg vet jeg gjentar meg selv når jeg sier dette, men.. For et vakkert land vi bor i! Dette er det vi lever for, ønsker å gjøre mer av og ønsker å introdusere våre døtre for når de blir gamle nok til det!

sdr

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-1024x578.jpg" width="640" height="361" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-1024x578.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-439" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-1024x578.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-300x169.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-768x434.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-478x270.jpg 478w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="439" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/sdr-9/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304.jpg" data-orig-size="3968,2240" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"2.2","credit":"","camera":"VTR-L29","caption":"sdr","created_timestamp":"1516536185","copyright":"","focal_length":"3.95","iso":"50","shutter_speed":"0.000651","title":"sdr","orientation":"0"}" data-image-title="sdr" data-image-description="" data-image-caption="

sdr

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/IMG_20180121_120304-1024x578.jpg" />

Etter en liten lunsj på toppen var det bare å komme seg ned igjen. Vi hadde begge et par jenter hjemme som ventet spente på oss for å høre hvordan dagens tur hadde vært.

Blei ikke skitur, men en fantastisk skautur ble det likevel!

The post Vanskelig med skitur uten skisko appeared first on Fjellfedre.

En ny natt i gapahuken

Sten-Andre Karlsen — Mon, 15 Jan 2018 13:08:49 +0000

Det snør, det er kaldt, det er god stemning i heimen, og fedrene rømmer på skogs igjen! Denne gangen en rask overnatting i gapahuken til sjøspeiderne i Vågbsygdskauen.

Etter sist besøk har vi snakket mye om hvor fantastisk grei denne gapahuken er, og har derfor bestemt oss for at dette blir den faste «trene på å sove ute i skogen når man egentlig ikke har tid» plassen. Så når klokka ble 1900 og barna var i seng utnyttet vi muligheten til å komme oss avgårde nok en gang.

En liten time gange i den mørke skogen og vi er på plass igjen. For treningens skyld tok vi denne gangen veien over alle toppene på veien og hadde noen små pauser for å nyte utsikten på hver topp mens vi reflekterte over hvor fantastisk natur vi har her i Norge.

Selv om vi sist snakket om å prøve å være litt mer minimalistiske med tanke på mat på tur, lot det seg ikke gjøre å overtale Kristian denne gangen heller. Det endte selvsagt opp med et måltid av dimensjoner. Han stilte med kraft fra osso bucco, fersk sopp og entrecote som ble tilberedt på bålet.

Denne gangen hadde vi ikke med mer ved enn at vi klarte å fyre opp, og måtte derfor bruke noen blaute stammer som lå ved gapahuken. Dette var i seg selv egentlig litt utfordrende, men med hjelp av den nye gränsfors øksen min klarte vi å kløyve mesteparten av veden opp slik at den tok fyr. Litt av en jobb, men vi endte opp med et fantastisk bål denne gangen også!

Natten gikk kjempe fint med god temperatur i gapahuken pga det fine bålet vi fyrte, så vi våknet ikke før klokka 10:00. Dette må jo være en slags rekord for oss i den siste tiden. Ingen av oss har sovet så lenge siden vi ble fedre hvertfall, så da var det nydelig å stå opp å tenne morrabålet og sette igang med egg/bacon frokosten.

Bål i Vågsbygdskauen, Januar 2018

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-1024x683.jpg" width="640" height="427" src="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-1024x683.jpg" class="attachment-large size-large wp-image-346" alt="" srcset="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-1024x683.jpg 1024w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-300x200.jpg 300w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-768x512.jpg 768w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-405x270.jpg 405w, https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web.jpg 1600w" sizes="(max-width: 640px) 100vw, 640px" data-attachment-id="346" data-permalink="https://www.fjellfedre.no/va%cc%8agsbygdskauen-170114-15_web/" data-orig-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web.jpg" data-orig-size="1600,1067" data-comments-opened="1" data-image-meta="{"aperture":"0","credit":"","camera":"","caption":"","created_timestamp":"0","copyright":"","focal_length":"0","iso":"0","shutter_speed":"0","title":"","orientation":"0"}" data-image-title="Vågsbygdskauen-170114-15_web" data-image-description="" data-image-caption="

Bål i Vågsbygdskauen, Januar 2018

" data-large-file="https://www.fjellfedre.no/wp-content/uploads/2018/01/Vågsbygdskauen-170114-15_web-1024x683.jpg" />

Jeg må igjen si takk for en fantastisk tur og all heder til sjøspeiderne som står for denne gapahuken. Jeg håper virkelig denne står i lang tid fremover, slik at min datter også kan få oppleve overnatting her!

The post En ny natt i gapahuken appeared first on Fjellfedre.